Skriftlig spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:323 (2016-2017)
Innlevert: 30.11.2016
Sendt: 01.12.2016
Besvart: 06.12.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): Kan statsråden gjøre rede for bakgrunnen for at det er langt flere enslige mindreårige fra Afghanistan som får avslag i 2016 enn i 2015, og at Norge tilsynelatende tvangsreturnerer flere fra denne gruppen en noe annet land i Europa?

Begrunnelse

I Aftenposten 15. oktober fremgår det at 3 % av enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan fikk avslag i 2015. Første halvår 2016 har 20 % fra samme gruppe fått avslag. I samme sak fremgår det at Norge er det landet i Europa som tvangsreturnerer flest barn til Afghanistan. Pr. 15. oktober har Norge tvangsutsendt 37 asylbarn til Afghanistan hittil i år. Blant landene som har repatrieringsavtale med Afghanistan så ser det ut til at det bare er Norge og Nederland som har tvangsreturnert barn dit i år. Nederland har imidlertid returnert færre barn enn Norge.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg vil innledningsvis vise til mine svar til representanten Karin Andersen av 17. juni, 15. september og 22. november d.å. Som det fremgår av disse svarene har UDI hevet den rettslige terskelen som skal gjelde ved vurderingen av om sikkerhetssituasjonen i et område i Afghanistan er så alvorlig at enhver fra dette området vil ha krav på beskyttelse. Dette har UDI gjort fordi de har hatt et juridisk handlingsrom som de tidligere ikke har utnyttet. Ved å heve terskelen er mange av de områdene som tidligere ble ansett som generelt utrygge i Afghanistan ikke lenger vurdert slik, noe som igjen innebærer at det i større grad enn tidligere foretas en individuell vurdering av søkerens beskyttelsesbehov. Dette gjelder også for søknader fra enslige, mindreårige asylsøkere.
Mange av de enslige, mindreårige asylsøkerne har ikke anførsler som sannsynliggjør et individuelt beskyttelsesbehov, og etter ovennevnte justering av den rettslige terskelen oppfyller de følgelig ikke vilkårene for å få beskyttelse (asyl) i Norge. Dette er årsaken til at flere enslige, mindreårige asylsøkere har fått avslag på sin søknad om beskyttelse i 2016.
Når det gjelder barn som er i Norge sammen med sine foreldre, vil disse ha fått sine søknader grundig vurdert og med en barnesensitiv tilnærming. Dersom utlendingsmyndighetene etter en slik vurdering konkluderer med at det ikke foreligger beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for opphold, vil søknadene bli avslått og barna må forlate Norge sammen med sine foreldre.
Avslag på søknad om asyl eller oppholdstillatelse i Norge innebærer plikt til å forlate landet. Denne plikten gjelder også for enslige mindreårige. Jeg vil understreke viktigheten av at personer som ikke fyller vilkårene for opphold i Norge returnerer til sine hjemland. Manglende retur fører til misbruk av asylsystemet og bidrar til å undergrave en regulert innvandring til Norge. Det er etter det jeg har fått opplyst ikke gjennomført tvangsreturer av enslige mindreårige fra Norge til Afghanistan hittil i 2016. Retur til opprinnelsesland for enslige mindreårige er svært utfordrende, og Regjeringen har derfor igangsatt et arbeid med å søke løsninger for dette. Antallet returer av barn til Afghanistan, som representanten Lauvås viser til, gjelder medfølgende barn. Per oktober 2016 er det tvangsreturnert 43 barn til Afghanistan i følge med sin familie.