Skriftlig spørsmål fra Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:330 (2016-2017)
Innlevert: 01.12.2016
Sendt: 02.12.2016
Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren
Besvart: 12.12.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF)

Spørsmål

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Vil statsråden ta initiativ til en evaluering av hvordan regelendringene i utlendingslovgivningen blir fulgt opp i praksis når det gjelder lengeværende barn i tråd med det regjeringspartiene, KrF og Venstre ble enige om i forbindelse med asylavtalen?

Begrunnelse

Regjeringen, KrF og Venstre ble enige om at lovendringen som skulle sikre at hensynet til barnas beste fikk større vekt i saker om lengeværende barn skulle evalueres etter et år. UNE foretok en praksisgjennomgang som tydet på at lovendringen hadde ført til en praksisendring i tråd med intensjonen i avtalen.
Resultatene har i ettertid blitt kritisert blant annet fordi UNE sammenligner innvilgelsestall fra ulike grupper av asylsøkere. Norsk Organisasjon for Asylsøkere NOAS har hatt en egen gjennomgang av praksis som konkluderer med at UNE ikke i tilstrekkelig grad følger opp de nye reglene.
KrF anser ikke at man har hatt en reell evaluering av regelverket, og mener at det er behov for å se grundigere på virkningene av de nye reglene og om de følges opp i praksis.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Utlendingsforskriftens bestemmelse om oppholdstillatelse på grunn av barns tilknytning til Norge ble endret med virkning fra 8. desember 2014. Bakgrunnen for endringen var avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre om utlendingsfeltet av 30. september 2013, hvor partiene ble enige om en balansert løsning for barn som har opparbeidet seg en sterk tilknytning til Norge, men hvor det også foreligger hensyn som taler imot å gi opphold.
I forbindelse med fastsettelse av forskriftsendringen ble det besluttet at ordningen skulle evalueres etter ett år. Utlendingsnemnda (UNE) ble derfor i tildelingsbrevet for 2015 bedt om «[E]n konkret, beskrivende vurdering av praksis etter utlendingsforskriften § 8-5, basert på en gjennomgang av avgjørelser der barns tilknytning til Norge og avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn har vært sentral, i perioden 8.12.2014 til 1.12.2015. Praksis skal sammenliknes med praksis fra før endringene i § 8-5 trådte i kraft.»
UNE leverte sin rapport «Varig ordning for lengeværende barn» til Justis- og beredskapsdepartementet 18. januar 2016. Rapporten viser blant annet at andelen barnefamilier med forholdsvis lang oppholdstid i Norge (oppholdstid over fire år og fire måneder, herunder ett års skolegang) som har fått omgjort sine vedtak, og dermed fått oppholdstillatelse i Norge, har økt fra 45 % ved praksisrapporteringen ett år etter stortingsmeldingen «Barn på flukt» i juni 2013, til 82 % etter endringen 8. desember 2014. Det fremkommer videre at de fleste avslagene er begrunnet i tungtveiende innvandringsregulerende hensyn, som at foreldrene har oppgitt falsk identitet, aktivt motarbeidet retur ved å gå i skjul eller har begått straffbare forhold. UNE legger til grunn at den økte andelen omgjøringer sett i sammenheng med begrunnelsen i vedtakene, tilsier at hensynet til barnets beste og barnas tilknytning generelt sett er tillagt større vekt enn under tidligere praksis.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at også Utlendingsdirektoratet (UDI) har utarbeidet en rapport om ny § 8-5 i utlendingsforskriften. Bestemmelsen kommer imidlertid sjelden til anvendelse i UDIs saker, og de konkluderer derfor med at det ikke har vært mulig å fastslå om praksisen i UDI er annerledes sammenlignet med praksis før endringene.
Jeg vil presisere at det ikke er fastsatt noen fast grense for når det skal gis oppholdstillatelse på grunnlag av barns tilknytning til Norge. Utlendingsmyndighetene skal foreta konkrete, skjønnsmessige vurderinger i den enkelte sak. Saker som involverer barn med lang oppholdstid i Norge byr på vanskelige avveininger mellom ulike hensyn. Jeg mener at UNEs rapport viser at vi har oppnådd den endringen i praksis som regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti ønsket. Jeg ser på nåværende tidspunkt ikke behov for å ta initiativ til en ny evaluering av regelverk og praksis knyttet til oppholdstillatelse på grunnlag av barns tilknytning til Norge.