Skriftlig spørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:333 (2016-2017)
Innlevert: 01.12.2016
Sendt: 02.12.2016
Besvart: 09.12.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Eirik Sivertsen (A)

Spørsmål

Eirik Sivertsen (A): I prekvalifiseringen til anbudet for systemet helseinformasjon i én felles journal, både for sykehusene og de kommunale tjenestene til Helse Midt RHF ble det valgt 5 utenlandske leverandører. Det viktigste kriteriet var referanser til store kompliserte prosjekter som innbefatter fastleger, sykehjem og sykehus. Det er ikke gjennomført noen slike prosjekter i Norge før, og dermed har ikke norske selskap slike referanser.
Mener statsråden at anbudet er i tråd med regjeringens politikk?

Begrunnelse

Helse Midt-Norge har i flere år forberedt anbudsprosessen for å samle helseinformasjon i én felles journal, både for sykehusene og de kommunale tjenestene. Anbudet på kontrakten for Helseplattformen, som har en ramme på 2,7 milliarder kroner, ble utlyst i august. 11 selskaper – deriblant DIPS ASA – søkte om prekvalifisering.

5 utenlandske selskaper nådd opp i prekvalifiseringen, alle utenlandske. Det viktigste kriteriet var referanser til store kompliserte prosjekter som innbefatter fastleger, sykehjem og sykehus. Det er ikke gjennomført noen slike prosjekter i Norge før, og dermed har ikke norske selskap slike referanser. De andre kriteriene var antall ansatte fagpersoner og selskapets økonomiske og finansielle størrelse. Ingen norske ikt-programvareselskaper har så mange ansatte eller så høy omsetning som det minste prekvalifiserte selskapet, som er ca. 30 000 ansatte og en omsetning på om lag 4 milliarder.

I en pressemelding fra selskapet Dips ASA 25. november d.å. heter det

«Når Helseplattformen i stedet velger å forhandle videre med fem utenlandske IT-giganter, med milliardomsetning og tusenvis av ansatte, og ikke finner plass til den eneste norsk aktøren i feltet med kapasitet, erfaring og referanseprosjekter til å levere fremtidsrettet e-helseteknologi til det norske helsevesenet, så er det et tydelig og betenkelig signal - og et kraftig varsko til alle som jobber for vekst og utvikling innenfor den norske næringen med stort eksportpotensiale. Gjennom å ekskludere den eneste norske leverandøren, settes nå bremsene på i helsemyndighetenes politiske opprop for å stimulere til norsk næringsutvikling innen helseteknologi».

9. juni d.å. vedtok Stortinget Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven), jf. Prop. 51 L (2015-2016), Innst. 358 L (2015-2016), Lovvedtak 97 (2015-2016). Sentralt i komiteens behandling var mulighetene for innovasjon i forbindelse med offentlige innkjøp. En samlet komite uttaler bl.a.

«Komiteen har merket seg at Menon i en ny rapport på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet viser at offentlig sektor blir stadig viktigere for innovasjon i årene som kommer, og at følgende tre mål kan nås ved innovative offentlige anskaffelser:

1. Bedre offentlige tjenester og mer effektiv tjenesteproduksjon

2. Løse store samfunnsutfordringer, f.eks. overgangen til lavutslippssamfunn, gjennom innovasjon

3. Påvirke utviklingen i næringslivet: skape arbeidsplasser, eksport og verdiskaping.»

Mulighetene for å bruke offentlige anskaffelser for å fremme innovasjon, digitale løsninger og norsk næringsliv er også drøftet i Digital agenda for Norge IKT for vekst og verdiskaping Meld. St. 23 (2012-2013), Innst. 370 S (2012-2013). Her fremheves offentlig innkjøp som sentralt for å fremme nye norske arbeidsplasser og styrke konkurransekraften til næringslivet innenfor gjeldende konkurranseregler.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse Midt-Norge RHF har orientert departementet om de vurderinger de har gjort så langt i arbeidet med anskaffelsen av nytt elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system i Midt-Norge.

Helse Midt-Norge RHF har planlagt gjennomføringen av anskaffelsen siden 2012 og har etablert et eget program som er tildelt ansvaret for å gjennomføre anskaffelsen. Programmet har fått navnet "Helseplattformen". Gjennom hele perioden har Helse Midt-Norge arbeidet sammen med kommuner i Midt-Norge for å legge grunnlaget for en anskaffelse som kan dekke hele helsetjenesten i regionen. Målsettingen om en felles journalløsning har vært åpent kommunisert gjennom de tre siste årene.

Anskaffelsen gjennomføres i tråd med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Anbudskonkurransen skjer i et internasjonalt leverandørmarked. Kontraktsverdien for anskaffelsen inklusive innføring og 10 års vedlikehold er av Helse Midt-Norge oppgitt til å være mellom 1,4 og 2,7 milliarder kroner.

Helse Midt-Norge RHF har gjennom arbeidet med Helseplattformen gjennomført en omfattende informasjonsinnhenting i forkant av anskaffelsen. Det har både vært innhentet skriftlige synspunkter fra markedet og blitt holdt flere leverandørkonferanser i 2015/2016, hvor målbildet om en felles journalløsning for hele helsetjenesten i regionen har vært kommunisert og diskutert med leverandørmarkedet. Det har vært bred støtte for målbildet om en felles anskaffelse.

Helse Midt-Norge RHF har informert departementet om at på grunn av anskaffelsens omfang og kompleksitet, så har Helseplattformen valgt "konkurransepreget dialog" som anskaffelsesform. Dette innebærer en dialog med utvalgte leverandører i en periode på ca. 18 måneder. Ved gjennomføring av en så omfattende anskaffelse må antallet leverandører begrenses dersom prosedyren skal være gjennomførbar innenfor tilgjengelig tid. At en slik begrensning av antallet leverandører skjer gjennom prosessen for prekvalifisering, er ifølge Helse Midt-Norge RHF en velkjent prosedyre.

Helse Midt-Norge RHF har informert departementet om at det var elleve sterke leverandører som søkte om prekvalifisering, noe som må regnes som et høyt antall. Alle de elleve leverandørene tilfredsstilte minimumskravene som Helseplattformen hadde satt for å bli prekvalifiserte. I konkurransen om å bli blant de prekvalifiserte var det Helseplattformen sin vurdering at det dermed ble det relative styrkeforholdet mellom leverandørene som ble avgjørende.

Helseplattformen valgte finansiell soliditet, kompetanse/kapasitet og referanser fra sammenlignbare prosjekter som kriterier for utvelgelsen blant de prekvalifiserte kandidatene. Dette er kriterier som følger av anskaffelsesregelverket, og som er vanlige og aksepterte å bruke ved utvelgelse i prekvalifiseringer av leverandører som skal gjennomføre langvarige og krevende IKT-leveranser. Ifølge Helseplattformen er det ikke mulig å gi fordeler basert på nasjonal tilhørighet. Kriteriene og antallet leverandører som skal prekvalifiseres må kunngjøres som en del av invitasjonen til prekvalifisering, dvs. før man vet hvor stor interesse anskaffelsen vekker, og dermed hvor mange leverandører som vil melde seg.

En ekstern kvalitetssikrer følger og kvalitetssikrer prosesser og beslutningsunderlag i Helseplattformen. Både planen for og gjennomføringen av prekvalifiseringen har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Det samme gjelder utfallet av og tilrådingen som ble gitt til Helseplattformens programstyre når de opprinnelige elleve leverandørene ble redusert til de fem aktuelle.

Ifølge Helse Midt-Norge har prekvalifiserte leverandører anledning til å benytte underleverandører. Det er ifølge Helseplattformen full anledning til å konkurrere om å komme inn som underleverandør også fremover i prosessen. Det vil dermed først på et senere tidspunkt bli klart hvorvidt, og med eventuelt hvilket omfang norske leverandører inngår som en del av den endelige anskaffelsen.

Avslutningsvis vil jeg understreke at gjennomføringen av anskaffelsen og avtaleinngåelsen med leverandør av nytt pasientadministrativt system og ny pasientjournalløsning ligger innenfor det ansvar som tilligger styret i Helse Midt-Norge RHF. Styret har et ansvar for å sørge for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet.