Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:349 (2016-2017)
Innlevert: 05.12.2016
Sendt: 06.12.2016
Besvart: 12.12.2016 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Vil Forsvaret gjennom Langtidsplan for Forsvaret få ei auke i finansiering på 165 milliardar for dei neste 20 åra inkludert vinstane frå ei potensiell interneffektivisering på 40 milliardar kroner (125 + 40 mrd.) eller vil Forsvarets økonomiske rammar verte auka med 165 milliardar i tillegg til ei potensiell innsparing på 40 milliardar kroner (165 + 40 mrd.) som følgje av interneffektivisering?

Begrunnelse

Nettstaden aldrimer.no skriv at representantar frå dei to regjeringspartia har ulik oppfatning om kva som er den økonomiske ramma for Forsvarets langtidsplan. Aldrimer.no skriv måndag 5. desember at «Høyre og Forsvarsdepartementet (FD) hevder forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og Forsvaret får inntil 205 milliarder ekstra de neste 20 årene. Frp, uavhengige forsvarseksperter og bortimot alle andre mener forsvarsforliket vil gi Forsvaret maks 165 milliarder, dvs. 40 milliarder mindre».

Søndag 4. desember er forsvarsekspert og forskar ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, sitert av Aldrimer.no sitert på følgjande:

«Jeg forstår det slik at de tilfører 125 milliarder i friske penger. I regnestykket plusser de så på 40 milliarder som Forsvaret må finne selv. Men det er vanskelig å vurdere når vi ikke får tilgang til tallene som danner grunnlaget. Ulriksen slår og fast at «uansett er det veldig problematisk at Høyre og Frp har helt ulike oppfatninger».

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 6. desember 2016 med spørsmål fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete om hvor mye langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til at forsvarsrammen må tilføres av «friske midler» i den kommende 20-årsperioden, og hvor mye forsvarssektoren selv skal bidra med i form av økonomisk ressursfrigjøring.

For å realisere strukturen og ambisjonsnivået som fremgår av Prop. 151 S (2016–2017) er det behov for å tilføre forsvarssektoren 165 mrd. 2016-kroner i «friske midler» over 20 år. Merbehovet er beregnet i forhold til det som var budsjettbanen ved inngangen til langtidsplanen.

I tillegg til 165 mrd. kroner i «friske midler» skal forsvarssektoren, Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, realisere et identifisert økonomisk ressursfrigjøringspotensial på til sammen 40 mrd. 2016-kroner over 20 år. Én andel av dette gir grunnlag for omprioriteringer innenfor forsvarssektoren, og én andel gir inndekning for regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Dette betyr at samlet merbehov som følger av Prop. 151 S (2016–2017) utgjør til sammen 205 mrd. 2016-kroner.

Når det gjelder ressursfrigjøringspotensialet på til sammen 40 mrd. kroner, så inkluderer det både effektiviseringstiltak og ressursfrigjøring fra de strukturelle endringene som gjøres i langtidsplanen. Effektiviseringspotensialet er fremkommet gjennom en rekke identifiserte tiltak, blant annet basert på eksterne og interne innspill, hvorav noen allerede er iverksatt i 2016. Potensialet som følger av strukturelle grep er basert på innsparingene som følger av konkrete struktur- og organisasjonsendringer.

Stortingets behandling av regjeringens fremlagte langtidsplan har endret det økonomiske ressursfrigjøringspotensialet, og de nøyaktige beregningene av dette pågår. Det er foreløpig anslått at merbehovet i 20-årsperioden øker med om lag 10 mrd. 2017-kroner basert på de endringer som følger av Innst. 62 S (2016-2017).