Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:374 (2016-2017)
Innlevert: 09.12.2016
Sendt: 12.12.2016
Besvart: 16.12.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Det er bred faglig enighet om at situasjonen i Afghanistan er blitt farligere. Likevel vurderer Norge landet som trygt, og kun 26 % av søknadene behandlet i 2016 resulterte i opphold. Migrationsverket i Sverige har nettopp kommet frem til at sikkerhetssituasjonen har blitt verre de siste to årene, noe som fører til at flere afghanere vil få opphold.
Kan statsråden vise til hvilke konkrete fakta i den svenske vurderingen av den faktiske situasjonen i Afghanistan som ikke er korrekt?

Begrunnelse

På Migrationsverkets nettsider kan vi lese følgende:

"Migrationsverket anser att säkerhetslaget i Afghanistan har försämrats rejält de senaste två åren. Asylfallen från Afghanistan kommer därför att bedömas mer generöst framöver, vilket kan leda till att fler afghaner kommer att få uppehållstillstånd."

Hele uttalelsen finnes her:

http://www.migrationsverket.se/Om-Migrationsverket/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2016/2016-12-08-Forsamrat-sakerhetslage-i-Afghanistan.html

Til Sveriges Radio har rettssjefen uttalt følgende:

''-Vi ser nu att talibanrörelsen använder sig av mer konventionella stridsmetoder, antalet dödsfall har ökat. Riskerna har helt enkelt ökat för dem som befinner sig i Afghanistan, säger Migrationsverkets rättschef Fredrik Beijer."

I Norge returneres det likevel et større antall nå enn tidligere og flere henvises til internflukt. Dette skjer delvis på grunn av en praksisendring med en hevet juridisk terskel for hva som skal til for å anse et område som så utrygt at personer som kommer derfra har et generelt beskyttelsesbehov.

Det er påkrevende viktig å få klarhet i hvilke faktiske forhold og rapporter det er som Norge støtter seg til og hvilke fakta i den svenske vurderingen som ikke ansees korrekt vurdert.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg vil innledningsvis vise til mine svar til representanten av 17. juni, 15. september og 22. november d.å. Videre vil jeg vise til mine svar til representantene Stein Eirik Lauvås av 5. desember og Helga Pedersen av 13. desember s.å. Som det fremgår av disse svarene er det Utlendingsdirektoratet (UDI)og Utlendingsnemnda (UNE) som innhenter og vurderer landinformasjon som er av betydning for asylsaksbehandlingen. Dette er utlendingslovens system, og departementet har derfor heller ikke detaljert kunnskap om hvilke kilder svenske myndigheter bygger sin praksis på. Jeg har imidlertid full tillit til at både UDI og UNE holder seg oppdatert på andre lands praksis, og at de vurderer alle relevante kilder for landinformasjon når de fastlegger praksis og avgjør enkeltsaker.