Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:388 (2016-2017)
Innlevert: 12.12.2016
Sendt: 13.12.2016
Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren
Besvart: 19.12.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): I et intervju med Aftenposten 10.12.2016 uttaler Afghanistans ambassadør til Norge at dette er det verst tenkelige tidspunktet å returnere flyktninger til Afghanistan, og uttaler: "Vi klarer ikke å dekke de grunnleggende behovene for alle de som returneres, hverken skaffe husly, skole eller arbeidsplasser".
Mener statsråden at ambassadørens vurdering om situasjonen i Afghanistan for internflyktninger er uriktig?

Begrunnelse

Afghanistans ambassadør til Norge Shukria Barakzai ble intervjuet i Aftenposten 10. desember 2016. Der uttalte hun blant annet at Afghanistan er kritiske til at mindreårige og alenemødre med barn sendes tilbake til Afghanistan, og gav følgende sitat:

"- Vi har en veldig vanskelig sikkerhetssituasjon nå, som også NATO rapporterte om denne uken. I Afghanistan er det ikke bare en krise, det er mange kriser.

Afghanistan har fått returnert 800 000 flyktninger, både fra Europa men spesielt fra nabolandene som Pakistan. De har i dag mer enn 1,3 millioner internt fordrevne.

Norge returnerer nå langt flere asylsøkere til Afghanistan enn tidligere, på grunn av en praksisendring og at rimelighetsvilkåret for henvisning til internflukt ble fjernet av stortingsflertallet våren 2016."

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg vil innledningsvis opplyse om at representantens spørsmål er stilet til utenriksministeren, som har oversendt spørsmålet til meg for besvarelse.

Landinfo – en faglig uavhengig enhet i utlendingsforvaltningen – samler inn og vurderer landinformasjon som norsk utlendingsforvaltning trenger. Informasjonen videreformidles til brukerne gjennom skriftlige produkter, foredrag/opplæring, muntlig kontakt og deltakelse i nemndmøter, samt i retten. Landinfo oppdaterer fortløpende informasjonen om aktuelle forhold, det være seg i Afghanistan eller i andre land som vi mottar asylsøkere fra. Deretter er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør hvilken betydning denne informasjonen skal ha når enkeltsaker behandles. Det er UDI og UNE som vurderer om den enkelte asylsøker har behov for beskyttelse, og om eventuell retur til hjemlandet kan skje i overensstemmelse med våre internasjonale forpliktelser. Departementet går ikke inn i vurderinger av hvilken landinformasjon som skal legges til grunn, og verken jeg eller departementet har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker. Slik er utlendingslovens system. Jeg har full tillit til at Landinfo fanger opp relevant utvikling når det gjelder situasjonen i Afghanistan.

Videre er det slik at personer som utlendingsforvaltningen mener har behov for beskyttelse, får det. Dette gjelder også afghanske borgere. Personer som ikke har beskyttelsesbehov, og som heller ikke har annet grunnlag for opphold i Norge, plikter å forlate landet, og hjemlandet plikter å ta dem imot. Norske myndigheter tilbyr retur- og reintegreringsstønad til alle som returnerer til Afghanistan – både frivillig og med tvang – for å lette reintegreringen etter ankomst. Gjennom programmet gis en kontantstønad utbetalt i to rater og tilbud om overnatting i en periode.

Ved retur til Afghanistan forholder Norge seg til trepartsavtalen inngått mellom Norge, Afghanistan og UNHCR i 2005. Avtalen ble reforhandlet i 2011 og er fortsatt gjeldende. Trepartsavtalen inneholder prinsipper og rutiner for retur som har vært innarbeidet gjennom flere år, og som Norge fortsatt følger. Det er god og løpende kontakt mellom norske og afghanske myndigheter om retur.