Jenny Klinge (Sp): Hvilke konkrete tiltak har statsråden iverksatt for å endre ukulturen i politiet slik at de får reell medbestemmelse på arbeidsplassen, samt sikre at kritiske stemmer slipper til og blir hørt, uten at de ansatte må tåle represalier eller å bli ansett som illojale?
Begrunnelse
Styremedlem i PF Romerike, Marie Ekeberg, skrev nylig et innlegg på Politiforum.no, hvor hun pekte på at:
«Politidirektoratets styringsregime og lederstil oppleves for mange som det største hinderet for faktisk å forbedre norsk politi. Det er også det største hinderet for forbedring av ansattes kompetanse og lønnsutvikling, som er nødvendig for å nå politireformens ønskede mål om høyere kvalitet i alle ledd.»
Hun viser blant annet til bruk av dyre eksterne konsulenter fremfor intern kompetanseheving i politiet, at POD innkaller ubehagelig ærlig ansatte til fortrolige samtaler og at politidirektøren i fjor sa på landsmøtet til PF at det er greit å forhåndsbestemme utfallet av forhandlinger før de er avsluttet. Dette er alvorlige forhold som det ikke kan tas lett på.
Politiet i Norge nyter høy tillit i befolkningen. Dette tillitsforholdet er imidlertid ikke noe vi kan ta for gitt. Den store trusselen er en ukultur som har vist seg i deler av politiet, der lojalitet mot ledelsen synes som et overordnet mål. En kan spørre seg hvordan befolkningen kan ha tillit til politiet dersom ikke det finnes tillit internt. En slik manglende tillit påfører ikke bare arbeidsplassen skade, men kan også ødelegge tillitsforholdet mellom politiet og innbyggerne. Vi må ta problemene i politiet på alvor, og aktivt arbeide for å sikre at tillitsforholdet mellom politi og befolkning består også i framtiden.
Vi er på en farlig vei når kritiske stemmer ikke slipper til, og blir møtt med represalier eller anklager om manglende lojalitet mot ledelsen. Det sies lite om lojaliteten mot samfunnsoppdraget. Gang på gang har det kommet frem at varslere blir kneblet av ledelsen, og møter sterk motgang når de forsøker å få frem bekymringsverdige forhold internt. Ansatte og folkevalgte ble lovet medbestemmelse i prosessen med politireformen, men reformen har hele tiden vært en ovenfra og ned-reform. De ansatte har ikke fått mye å si, og lokale folkevalgte har pekt på at lokaldemokratiet har blitt overkjørt. Både politiledelse og justispolitikere – inkludert statsråden selv – bagatelliserer arbeidet til politimenn og – kvinner, til tross for at det er disse som gjør politiarbeidet i det daglige, som er tett på folk, og som vet hvor skoen trykker. Det har vært for stort fokus på sterk styring og ledelse, noe som har gått på bekostning av de ansattes medbestemmelse. Alle disse forhold bidrar til å svekke tilliten internt, og dette vil med tiden kunne forplante seg eksternt.
Nedenfor er eksempler på uttalelser fra statsråden og medlem av justiskomiteen fra samme parti:
Anders Anundsen (FrP):
- Det som er symptomatisk ved lensmannskontorene er at de stort sett er åpent tre dager i uka, bortsett fra to og en halv måned om sommeren når det er helt sommerstengt. Det er ikke beredskap og polititjenester i et sånt bygg.
Jan Arild Ellingsen (FrP):
- For oss i Frp er ikke et lensmannskontor noe annet enn en adresse med innlagt vann, strøm og kloakksystem.