Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:390 (2016-2017)
Innlevert: 12.12.2016
Sendt: 13.12.2016
Besvart: 19.12.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Hvilke konkrete tiltak har statsråden iverksatt for å endre ukulturen i politiet slik at de får reell medbestemmelse på arbeidsplassen, samt sikre at kritiske stemmer slipper til og blir hørt, uten at de ansatte må tåle represalier eller å bli ansett som illojale?

Begrunnelse

Styremedlem i PF Romerike, Marie Ekeberg, skrev nylig et innlegg på Politiforum.no, hvor hun pekte på at:

«Politidirektoratets styringsregime og lederstil oppleves for mange som det største hinderet for faktisk å forbedre norsk politi. Det er også det største hinderet for forbedring av ansattes kompetanse og lønnsutvikling, som er nødvendig for å nå politireformens ønskede mål om høyere kvalitet i alle ledd.»

Hun viser blant annet til bruk av dyre eksterne konsulenter fremfor intern kompetanseheving i politiet, at POD innkaller ubehagelig ærlig ansatte til fortrolige samtaler og at politidirektøren i fjor sa på landsmøtet til PF at det er greit å forhåndsbestemme utfallet av forhandlinger før de er avsluttet. Dette er alvorlige forhold som det ikke kan tas lett på.
Politiet i Norge nyter høy tillit i befolkningen. Dette tillitsforholdet er imidlertid ikke noe vi kan ta for gitt. Den store trusselen er en ukultur som har vist seg i deler av politiet, der lojalitet mot ledelsen synes som et overordnet mål. En kan spørre seg hvordan befolkningen kan ha tillit til politiet dersom ikke det finnes tillit internt. En slik manglende tillit påfører ikke bare arbeidsplassen skade, men kan også ødelegge tillitsforholdet mellom politiet og innbyggerne. Vi må ta problemene i politiet på alvor, og aktivt arbeide for å sikre at tillitsforholdet mellom politi og befolkning består også i framtiden.
Vi er på en farlig vei når kritiske stemmer ikke slipper til, og blir møtt med represalier eller anklager om manglende lojalitet mot ledelsen. Det sies lite om lojaliteten mot samfunnsoppdraget. Gang på gang har det kommet frem at varslere blir kneblet av ledelsen, og møter sterk motgang når de forsøker å få frem bekymringsverdige forhold internt. Ansatte og folkevalgte ble lovet medbestemmelse i prosessen med politireformen, men reformen har hele tiden vært en ovenfra og ned-reform. De ansatte har ikke fått mye å si, og lokale folkevalgte har pekt på at lokaldemokratiet har blitt overkjørt. Både politiledelse og justispolitikere – inkludert statsråden selv – bagatelliserer arbeidet til politimenn og – kvinner, til tross for at det er disse som gjør politiarbeidet i det daglige, som er tett på folk, og som vet hvor skoen trykker. Det har vært for stort fokus på sterk styring og ledelse, noe som har gått på bekostning av de ansattes medbestemmelse. Alle disse forhold bidrar til å svekke tilliten internt, og dette vil med tiden kunne forplante seg eksternt.
Nedenfor er eksempler på uttalelser fra statsråden og medlem av justiskomiteen fra samme parti:

Anders Anundsen (FrP):

- Det som er symptomatisk ved lensmannskontorene er at de stort sett er åpent tre dager i uka, bortsett fra to og en halv måned om sommeren når det er helt sommerstengt. Det er ikke beredskap og polititjenester i et sånt bygg.
Jan Arild Ellingsen (FrP):

- For oss i Frp er ikke et lensmannskontor noe annet enn en adresse med innlagt vann, strøm og kloakksystem.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Vi skal ha en kultur i politiet der det er rom for å ytre seg om kritikkverdige forhold. Nærpolitireformen forsterker det allerede igangsatte arbeidet for at politiet skal skape bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap.
Når det gjelder medbestemmelse i prosessen med nærpolitireformen har de ansattes organisasjoner vært invitert og konsultert fra første stund i utarbeidelse av reformen. Reformen er vedtatt av et bredt flertall på Stortinget, og de ansatte i etaten er gjennom forhandlinger, drøftinger og andre former for konsulteringer tett involvert i gjennomføringen. Jeg har også egne møter med de ansattes organisasjoner.
Det har blitt fremforhandlet et godt fundament i form av regelverk, avtaler og rutiner. Politidirektoratet har lagt til rette for at det gjennomføres informasjon-, drøfting- og forhandlingsmøter (IDF) med de sentralt tillitsvalgte i form av heldagsmøter hver 14. dag. Totalt for 2016 er det gjennomført dobbelt så mange IDF-møter sammenliknet med tidligere år.
Disse møtene bidrar til at organisasjonene får løftet sine synspunkter og til å sikre en omforent forståelse av saker før de iverksettes. I tillegg er organisasjonene representert i sentrale prosjekter, som sikrer medbestemmelse underveis. Alle politidistriktene har også intensivert IDF-samarbeidet lokalt den senere tiden. Jeg forventer at ledere i etaten tar ansatte med på råd og er mottagelige for innspill og kritikk. Holdninger, kultur og ledelse er en sentral del av nærpolitireformen. Difi skal gjennomføre en evaluering av arbeidet med holdninger, kultur og ledelse i politiet i 2017.
Politidirektoratet lanserte tidligere i 2016 et nytt intranett for hele etaten, «Kilden», som skal forenkle informasjonsflyten og bl.a. å legge til rette for én felles åpen og direkte kommunikasjonslinje mellom direktoratet og medarbeidere i distriktene. Kilden skal gjøre det enklere for den enkelte medarbeider å ytre sin mening direkte til ledelsen. Medarbeidernes meninger tas alvorlig og i flere tilfeller har innspill fra medarbeidere via Kilden ført til endringer i pågående prosesser, for eksempel i arbeidet med etiske retningslinjer for etaten.
For så vidt gjelder varsling, er det nylig utarbeidet nye varslingsrutiner for politi- og lensmannsetaten. De nye rutinene skal gjøre det trygt å si fra om kritikkverdige forhold og sørge for bedre og raskere håndtering av varsler. Arbeidet er basert på en gjennomgang av 36 varslingsaker i politietaten i perioden 2013-2015, i tillegg til å trekke ut læringspunkter fra Wiersholm-rapportene (ifm. Monika-saken), samt foreliggende forskning og rutiner fra andre virksomheter. Det planlegges også et opplæringsløp i samarbeid med fagforeningene for å sikre at varslingsrutinene implementeres og følges. En viktig del av formålet med opplæringsløpet er å forebygge årsaker til varsling, noe som kun kan gjøres ved å skape en kultur med takhøyde og tillit internt.
Vi har opprettet en felles varslingsordning for justis- og beredskapssektoren, som kommer i tillegg til virksomhetenes interne varslingsordninger. Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal gå igjennom dagens varslingsregler og komme med forslag til hvordan varslingsvernet kan styrkes. Et forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varslervern har vært på høring. Det foreslås der en rekke tiltak for å styrke varslervernet.