Skriftlig spørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:405 (2016-2017)
Innlevert: 15.12.2016
Sendt: 16.12.2016
Besvart: 22.12.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Eirik Sivertsen (A)

Spørsmål

Eirik Sivertsen (A): Har Luftfartstilsynet relevant informasjon som ikke er offentliggjort om hendelsen 4. november, er informasjonsrutinene for å underrette Statens Havarikommisjon for Transport tilfredsstillener, og vil statsråden instruere Luftfartstilsynet til flere inspeksjoner av utenlandske selskaper som opererer i Norge?

Begrunnelse

Gjennom Luftfartstilsynet konkluderer norske myndigheter med at hendelsen med et Norwegian-fly som tok av fra Kjevik 4. november 2016 ikke truet flysikkerheten. Dette skjer før ansvarlig myndighet har offentliggjort sine konklusjoner, samt at Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) ikke har kommet med sine resultater. Informasjon tyder også på at HT ble varslet av utenlandsk media, ikke ved rapporter fra operatør, flyselskap eller tilsynsmyndighet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: I begrunnelsen for spørsmålet uttales blant annet at "Gjennom Luftfartstilsynet konkluderer norske myndigheter med at hendelsen med et Norwegian-fly som tok av fra Kjevik 4. november 2016 ikke truet flysikkerheten." Videre at "Dette skjer før ansvarlig myndighet har offentliggjort sine konklusjoner, samt at Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) ikke har kommet med sine resultater."

Jeg registrerer at det har blitt oppfattet som at Luftfartstilsynet hadde konkludert om hendelsen, men det er ikke tilfelle. Luftfartstilsynet har orientert Samferdselsdepartementet om at de ser at de kunne vært mer presise om at de ennå ikke hadde et endelig bilde av hendelsen i sine uttalelser i nettsaken (Luftfartstillsynet.no) 8. desember. Det var imidlertid slik at Luftfartstilsynet ga en foreløpig uttalelse om saken, basert på den informasjon Luftfartstilsynet hadde på det tidspunktet.

Når det gjelder hvorvidt rutinene for å underrette Statens havarikommisjon for transport (SHT) er tilfredsstillende, viser jeg til at dette er regulert i felleseuropeiske bestemmelser om varsling og rapportering av ulykker og hendelser. I dette ligger blant annet at den som rapporterer velger alvorsgrad ut fra tilgjengelig informasjon og fastsatte kriterier.

Den aktuelle flygingen ble gjennomført av det Slovakiske flyselskapet Go2Sky, og flygingen er dermed ikke å anse som en flyging med Norwegian, selv om det er Norwegian som har det kommersielle ansvaret for flygingen. Dersom det skjer en ulykke eller alvorlig hendelse med en utenlandsk operatør i Norge, skal dette varsles til undersøkelsesmyndigheten, som i Norge er Statens havarikommisjon for transport (SHT). Plikt til å foreta slik varsling forutsetter imidlertid at de involverte oppfatter at hendelsen faktisk var alvorlig. Jeg viser i den forbindelse til undersøkelsesforordningen (forordning 996/2010 om undersøkelse og forebygging av ulykker og hendelser innen sivil luftfart) artikkel 9.

Dersom de involverte oppfatter at hendelsen ikke er alvorlig, skal hendelsen rapporteres til tilsynsmyndigheten der operatøren er hjemmehørende. Dette følger av rapporteringsforordningen (forordning 376/2014 om rapportering, analysering og oppfølging av tilfeller innen sivil luftfart) artikkel 4. Rapportering er noe annet enn varsling. Varsling skjer umiddelbart og pr telefon, mens rapportering skjer skriftlig innen 72 timer.

Dersom en hendelse som i første omgang ikke har blitt oppfattet å være alvorlig, i ettertid blir ansett for å være alvorlig, skal SHT varsles. SHT ble ikke varslet om hendelsen, men har på eget initiativ satt i gang med å vurdere alvorsgraden av hendelsen (luftfartshendelse eller alvorlig luftfartshendelse). Deretter vil SHT vurdere om de skal undersøke hendelsen.

Når det gjelder spørsmålet om Luftfartstilsynet har relevant informasjon som ikke er offentliggjort om hendelsen 4. november, vil jeg bemerke at luftfartsmyndigheten har taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert i medhold av rapporteringsforordningens artikkel 4 og 5, med mindre tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre. Luftfartstilsynet vil derfor ikke offentliggjøre opplysninger som er innrapportert om saken, men har videreformidlet all relevant informasjon de har om hendelsen til SHT.

Taushetsplikten er viktig for å sikre at luftfartsmyndigheten mottar rapporter om sikkerhetsrelevant informasjon. Slik informasjon skal bidra til å bedre flysikkerheten ved blant annet å kunne oppdage potensielle sikkerhetsfarer. Personer som rapporterer til myndigheten om hendelser og egne feil skal være trygge på at slik informasjon blir håndtert i henhold til beskyttelsesreglene som er satt i regelverket.

Luftfartstilsynet har mottatt en orientering fra Norwegian om hendelsen og vil behandle informasjonen i henhold til de kravene som er redegjort for ovenfor.

Representanten Sivertsen spør om statsråden vil instruere Luftfartstilsynet til å utføre flere inspeksjoner av utenlandske selskaper som opererer i Norge. Jeg er opptatt av at Luftfartstilsynet skal basere sin virksomhet på faglige vurderinger, og legge til grunn et risikobasert tilsynsarbeid. Jeg forventer at Luftfartstilsynet følger dette opp. Luftfart er en del av EUs indre marked, og Norge er en del av dette som følge av EØS-avtalen. Det betyr at godkjente europeiske selskap har rett til å operere også (internt) i Norge. Alle EU/EØS-selskaper er underlagt det samme regelverket. Det enkelte selskap er underlagt tilsynsmyndigheten i det landet der de har fått sin godkjenning.

Luftfartstilsynets primære instrument for inspeksjon av utenlandske flyginger i og til Norge er såkalte SAFA- og SACA-inspeksjoner (Safety Assessment of Foreign Aircraft og Safety Assessment of Community Aircraft). Dette er kortvarige inspeksjoner som gjøres når flyet står på bakken, der man bl.a. sjekker fartøy- og besetningsdokumentasjonen og ulike tekniske forhold. Luftfartstilsynet er av den formening at en slik inspeksjon neppe ville ha forhindret en hendelse som den på Kjevik. Luftfartstilsynet vil også kunne gjennomføre tilsyn med selve flyoperasjonen til utenlandsk selskap som flyr i Norge. For at slike tilsyn skal kunne gjennomføres på en effektiv måte, bør det ligge en bilateral avtale mellom norsk og utenlandsk luftfartsmyndighet til grunn. Dette blant annet for å kunne følge opp eventuelle avvik på en hensiktsmessig måte. Luftfartstilsynet har deltatt i en europeisk arbeidsgruppe der ulike muligheter for myndighetssamarbeid er drøftet. Dette vil Luftfartstilsynet arbeid videre med.