Skriftlig spørsmål fra Ingrid Heggø (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:408 (2016-2017)
Innlevert: 15.12.2016
Sendt: 16.12.2016

Ingrid Heggø (A)

Spørsmål

Ingrid Heggø (A): I medhold av folketrygdloven § 4-7 kan det ytes dagpenger til personer som er permitterte på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke.
Kan statsråden utdype hvordan bestemmelsen «som arbeidsgiver ikke kan påvirke» er å fortolke, og hvor lang tid det er rimelig å måtte vente på behandling av en klage på avslag om dagpenger?

Begrunnelse

Spørsmålet gjelder sak fra Måløy. Ca. 20 permitterte ved Nergård Pelagic er nektet dagpenger. Permitteringene skyldes konflikt med en konkurrerende bedrift, Pelagia, og som er avgjort i retten. Tingretten ga Nergård Pelagic rett til å fortsette produksjonen. Lagmannsretten konkluderte motsatt. Høyesterett avviste saken. Nav mener at driftsstansen ikke skyldes forhold som arbeidsgiver ikke har innvirkning på. De ansatte klagde og viste til at arbeidsgiver ikke kan påvirke en rettskraftig dom. De har vært uten inntekt siden august i år. Klagebehandlingen tar hele 24 uker. Navs begrunnelse for avslaget virker for undertegnede svært urimelig. Det samme gjør den lange klagebehandlingstida.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Innledningsvis vil jeg presisere at jeg ikke kan kommentere den pågående saken du refererer til, men gir noen generelle kommentarer til spørsmålet om hvordan bestemmelsen i folketrygdloven § 4-7 er å forstå.

Permitteringer innebærer at arbeidstakere midlertidig løses fra arbeidsplikten, mens arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt iht. arbeidsavtalen. Adgangen til å permittere følger av avtaleverket mellom partene i arbeidslivet og sedvanerett, og er ikke lovregulert. Lov om lønnsplikt under permittering regulerer når arbeidsgiver har lønnsplikt under permittering og i hvilke perioder arbeidsgiver fritas fra denne. I folketrygdloven § 4-7 og i forskrift 16. september 1998 nr. 890 kapittel 6, er det gitt særregler om at permitterte arbeidstakere kan få dagpenger under permittering, og på hvilke vilkår.

Utgangspunktet etter folketrygdlovens § 4-7 er at det kan ytes dagpenger til arbeidstaker som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Det er et vilkår for rett til dagpenger under permittering at arbeidsmangelen er midlertidig. Det skal som hovedregel legges til grunn at vilkårene er oppfylt dersom det dokumenteres enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at grunnlaget for permittering foreligger, og det på denne måten godtgjøres at virksomheten har gjort det som med rimelighet kan forventes for å unngå permittering og at årsaken ligger utenfor det som arbeidsgiver kan påvirke. Der dokumentasjon foreligger, gjør Arbeids- og velferdsetaten kun unntaksvis en egen vurdering av grunnlaget for permitteringen. Når det ikke er dokumentert slik enighet, skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om mangelen på arbeid skyldes forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke og om den er midlertidig.

Hvilken mulighet arbeidsgiver har til å påvirke situasjonen er sentralt ved Arbeids- og velferdsetatens vurdering av om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger. Dagpenger under permittering kan bare ytes i situasjoner der arbeidsgiver ikke har mulighet til å påvirke årsaken til permitteringen, som for eksempel mangel på arbeidsoppdrag, vanskelige markedsforhold, endringer i regelverk som medfører stenging av virksomheten, stengningspålegg fra tilsynsmyndighetene som ikke skyldes forhold fra arbeidsgivers side og akutte forhold som naturkatastrofer. Modernisering, oppussing og vedlikehold, installasjon av nye maskiner og organisering av arbeidet er eksempler på forhold arbeidsgiver kan påvirke, altså permitteringsårsaker som ikke gir rett til dagpenger etter folketrygdloven § 4-7. På samme måte vil arbeidsgiver kunne påvirke årsaken til at virksomheten for eksempel har mistet lisenser, autorisasjoner, tillatelser og lignende forutsetninger for driften, slik at permitteringer som skyldes driftsstans som følge av slike forhold, vanligvis heller ikke vil gi rett til dagpenger. Slike underliggende forhold vurderes konkret av Arbeids- og velferdsetaten.

Departementet er orientert om at det har vært en betydelig økning i antall dagpengesaker den senere tiden, noe som har resultert i lengre saksbehandlingstider. Det er uheldig at saksbehandlingstiden er så lang. Jeg følger situasjonen og er orientert om at det er satt inn ekstra ressurser og andre tiltak for å håndtere den økte saksmengden i etaten.