Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:416 (2016-2017)
Innlevert: 16.12.2016
Sendt: 16.12.2016
Besvart: 02.01.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Hva mener statsråden om det som er framkommet om segregeringen i Osloskolen og hvilke tiltak mener statsråden bør iverksettes for å unngå uheldig videre segregering mellom "hvite" og "brune" skoler?

Begrunnelse

I Ingvild Bjordals nye doktoravhandling om markedsretting i Osloskolen er et av hovedfunnene at markedsretting og resultatstyring bidrar til å forsterke forskjellene mellom skolene i Oslo. I avhandlingen har hun intervjuet en rekke rektorer i skoler i Oslo. Mange forteller om en opplevd forventning som er umulig å innfri og at skolene omtales som "brune" og "hvite" i dagligtalen.
Bjordal har sett på hvordan markedsretting med en kombinasjon av målstyring, fritt skolevalg og stykkprisfinansiering gir utslag i ulike skoler. Ingvil Bjordal viser i sin analyse at ved fritt skolevalg, går det spesielt utover andelen norske elever på skoler med høy andel elever med innvandrerbakgrunn. Bjordal sier at man gjennom analysen ser et mønster der både den sosiale og etniske segregeringen blir forsterket. Det brukes en ensrettet pedagogisk praksis selv om det er store forskjeller i hver skolekontekst.
I Norsk skole er det en allmenn og tverrpolitisk oppfatning av at segregering er uønsket og inkludering og integrering ønsket.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for hhv. grunnskoleopplæringen og videregående opplæring, herunder skolestruktur, organiseringen av opplæringen, inntaksordninger og finansieringsmodeller. Til grunn for dette ligger blant annet prinsippet om lokal handlefrihet. Jeg mener det er de lokale folkevalgte - som vet mest om de lokale forholdene - som også har best forutsetninger for å avgjøre dette.
Som kunnskapsminister kan jeg ikke pålegge Oslo kommune å endre finansieringsmodeller eller inntaksordninger for sine skoler. Regjeringens viktigste bidrag er å arbeide for solid økonomi og rammebetingelser som gir muligheter til å håndtere lokale utfordringer. Det bør likevel være et mål å unngå segregerte skoler, blant annet av hensyn til integrering.
Oslo er i en særstilling i landet når det gjelder andelen elever med innvandrerbakgrunn, og det kan være særskilte utfordringer som henger sammen med elevenes norskferdigheter og foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn. Jeg opplever likevel at Oslo kommune har høye ambisjoner for alle sine elever – uavhengig av elevsammensetningen på den enkelte skole. I enkelte bydeler hvor det er en høy andel elever med innvandrerbakgrunn og elever fra familier med lav sosioøkonomisk status, satses det bevisst på å rekruttere motiverte og høyt kompetente lærere. Det settes også inn ekstra ressurser ved disse skolene. Slike kompensatoriske tiltak vil være viktig for å sikre at elever også ved disse skolene får gode, tilpassede opplæringstilbud, slik at elevene gis like muligheter til å lykkes.
Det er flere tiltak som kan bidra til et inkluderende, flerkulturelt læringsmiljø. Regjeringen har blant annet bidratt med midler til forsøk med gratis deltid i aktivitetsskolen på Mortensrud skole for å bedre læringsutbytte og øke attraktiviteten til å bli boende i området. Videre har vi støttet det flerårige skoleutviklingsprosjektet i Groruddalssatsingen og i bydel Søndre Nordstrand. Regjeringen har inngått en samarbeidsavtale med Oslo kommune om videreføring av Groruddalssatsingen, der et av målene er å sikre gode oppvekstvilkår og medvirke til bedre gjennomføring i videregående opplæring gjennom forbedring av tjenester på oppvekst- og utdanningsfeltet.