Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:428 (2016-2017)
Innlevert: 19.12.2016
Sendt: 19.12.2016
Besvart: 03.01.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan statsråden bekrefte at det for tiden ikke er mulig å gjennomføre frivillig eller tvungen retur av enslige mindreårige til Afghanistan, og kan statsråden redegjøre for hva hun vil gjøre for å unngå at disse barna må leve ulovlig i Norge uten reelle returmuligheter?

Begrunnelse

Etter det undertegnede er gjort kjent med er det ikke mulig å gjennomføre retur av enslige mindreårige til Afghanistan, ettersom det ikke er noen som kan ta imot de når de kommer. For at enslige mindreårige skal returneres til hjemlandet, må de bli møtt av omsorgspersoner, noe det ikke er lagt til rette for i Afghanistan.

Etter det jeg er gjort kjent med, har 80 enslige mindreårige fra Afghanistan fått avslag, inkludert mindreårige som ble vurdert som under 15 år på vedtakstidspunktet. De mindreårige risikerer å bli i Norge ulovlig i flere år, uten reelle returmuligheter.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Spørsmålet fra representanten Skei Grande berører to ulike grupper av enslige mindreårige som det er viktig å holde adskilt.

Den ene gruppen er enslige mindreårige asylsøkere som er mellom 16 og 18 år når UDI behandler saken og som får en begrenset tillatelse frem til de fyller 18 år. De fyller ikke vilkårene for flyktningstatus, og vil derfor ikke få beskyttelse (asyl) i Norge. Hvis den eneste grunnen for opphold er at den mindreårige mangler forsvarlig omsorg ved retur kan det gis begrenset tillatelse som gjelder frem til søkeren fyller 18 år. Disse får i praksis ikke avslag, men oppholdstillatelse av humanitære grunner fordi barnet ikke kan sendes tilbake til hjemlandet hvis det ikke foreligger et forsvarlig omsorgstilbud. Frem til de fyller 18 år har de lovlig opphold. Først etter fylte 18 år, når den mindreårige er voksen (og ikke barn), plikter han/hun å forlate Norge. Dersom plikten ikke overholdes, vil han/hun oppholde seg ulovlig her. De blir da behandlet på samme måte som andre voksne utlendinger med utreiseplikt.

Den andre gruppen er de enslige mindreårige asylsøkere som har kjente omsorgspersoner i hjemlandet og som ikke har et beskyttelsesbehov eller fyller vilkårene for opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning. Disse vil få avslag og plikt å forlate riket. Per november i år omfatter dette i underkant av 10 mindreårige fra Afghanistan.

Tvangsretur av en enslig mindreårig kan bare skje til et familiemedlem, utnevnt verge eller til et annet forsvarlig omsorgstilbud (jf. Utlendingsloven § 90). For at Politiets utlendingsenhet skal kunne gjennomføre tvangsretur, må det opprettes kontakt med familien eller omsorgsperson, noe som forutsetter samarbeid fra den mindreårige selv og familien i hjemlandet. Erfaring viser at det er vanskelig å få til et slikt samarbeid fra den mindreårige selv, og å få omsorgspersonen til å møte opp. Slike returer er derfor krevende å få til. Det har ikke blitt tvangsreturnert enslige mindreårige til Afghanistan i 2016.

Enslige mindreårige med utreiseplikt har mulighet for å reise assistert. Alternativet er å bli tvangsreturnert. Forutsetningen for alle returer av barn er at det opprettes kontakt med familie eller andre omsorgspersoner i hjemlandet som vil ta i mot barnet når det ankommer landet. Jeg kan bekrefte at det per i dag ikke er et eget program for assistert retur som er tilrettelagt for enslige mindreårige fra Afghanistan. Utlendingsdirektoratet arbeider med løsninger for dette. Fraværet av et eget program er imidlertid ikke nødvendigvis til hinder for retur. Dersom enslige mindreårige ønsker å returnere, kan det bli lagt til rette for dette. Forutsetningen for en slik retur til Afghanistan er imidlertid at en omsorgsperson blir med på returen, eller møter opp ved ankomst Kabul.