Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:437 (2016-2017)
Innlevert: 19.12.2016
Sendt: 20.12.2016
Besvart: 02.01.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvordan tenker statsråden at pasienter med kognitiv svikt skal få tilgang til spesialisthelsetjenesten på samme nivå som andre pasientgrupper?

Begrunnelse

For hjernesykdommer er det ingen tydelig plan for hvor og på hvilket nivå disse pasientene skal utredes. En fastlege kan oppleve at om han henviser en pasient med kognitiv svikt til spesialisthelsetjenesten kan han få avslag, og beskjed om at dette er hans pasient og han må ta denne utredningen selv. På tross av at det er en del overgangssykdommer som har kognitiv svikt, som for eksempel demens, epilepsi, migrene, ADHD og andre hjernesykdommer som hører til i spesialisthelsetjenesten.
Om den samme fastlegen henviser en pasient til spesialisthelsetjenesten for utredning av en mistenkelig føflekk, blir føflekken fjernet uten diskusjon om at fastlegen kunne gjort dette selv.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Bollestads spørsmål berører blant annet pasientens rett til nødvendig helsehjelp, og spesialisthelsetjenestens vurdering av om pasienten har en slik rett.
Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten er lovhjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b. Denne retten er utdypet i prioriteringsforskriften.
I forskriftens § 2 står følgende: «Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b andre ledd, når:
a) pasienten, med det unntaket som er nevnt i § 3 andre ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og
b) de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.
Med forventet nytte av helsehjelpen menes at kunnskapsbasert praksis tilsier at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert helsehjelp kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten helsehjelp eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av helsehjelpen.»
Til ytterligere beslutningsstøtte når prioriteringene skal utføres, har Helsedirektoratet utviklet prioriteringsveiledere for 33 fagområder som skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har.
Pasienter med kognitiv svikt og øvrige problemstillinger av kognitiv art utredes og behandles innen flere fagområder. Tilstanden omtales derfor i flere av prioriteringsveilederne. I prioriteringsveilederen for nevrologi er blant annet tilstanden «Pasienter med symptom på kognitiv svikt/hukommelsessvikt, yngre enn 70 år» gitt veiledende rett til utredning i spesialisthelsetjenesten. I prioriteringsveilederen for geriatri er tilstanden «komplisert kognitiv svikt» gitt veiledende rett til utredning i spesialisthelsetjenesten. Forskjellige former for kognitiv svikt er også omtalt og anbefalt rettighetsgivende i andre prioriteringsveiledere som f.eks. de to prioriteringsveilederne for habilitering.
Det er også utgitt andre anbefalinger vedrørende ansvarsfordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenester, blant annet i den nasjonale veilederen om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. I denne veilederen inngår blant annet en omtale av pasientgrupper som spesialisthelsetjenesten bør videreutvikle og spisse sine tilbud til. Der er «hjerneslag med komplekse utfall av f.eks. kognitiv art» trukket fram.
Det vil med andre ord være mange tilfeller der pasienter med forskjellige former for kognitiv svikt vil kunne ha behov for og rett til utredning og annen helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.
For at pasienter skal vurderes for kognitiv utredning i spesialisthelsetjenesten, må det, slik representanten Bollestad er inne på, først foreligge en henvisning fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Kravet til faglig forsvarlig virksomhet kan tilsi at den som vurderer henvisningen bør ta kontakt med pasient eller henviser for tilleggsopplysninger. Hvis dette ikke er mulig, skal henvisningen uansett vurderes. For å sikre at henvisningene til spesialisthelsetjenesten gir et best mulig utgangspunkt for rettighetsvurderingen, har Helsedirektoratet utarbeidet en nasjonal veileder for henvisninger.
Det er viktig å fange opp signaler om brukere og pasienter som ikke får dekket sine behov for hjelp fra den samlede helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide statusrapport for feltet «hjernehelse». Rapporten vil inneholde en kartlegging av dagens tilbud og praksis, en analyse av om det finnes pasientgrupper som har udekkede behov og en omtale av feltet kognitiv svikt. Statusrapporten skal framlegges i første halvdel av 2017. I tråd med Stortingets vedtak vil det deretter bli vurdert om det er behov for en helhetlig strategi for fagområdet.
Helsedirektoratet har også utarbeidet utkast til en nasjonal faglig retningslinje om demens. Denne er på høring, med høringsfrist januar 2017. I denne vil det komme anbefalinger knyttet til betydningen av tidlig utredning og korrekt diagnose ved mistanke om demens, herunder en beskrivelse av ansvaret til primærlege, samt anbefalinger knyttet til videre henvisninger for utredning i spesialisthelsetjenesten.
Systematisk organisert samarbeid mellom primærlege, øvrig kommunalt helse- og omsorgspersonell og spesialisthelsetjeneste er en forutsetning for å kunne støtte og ivareta personer med demens og deres pårørende. Slik legges grunnlaget for at personer med demens kan bli utredet, få informasjon om diagnosen og mulighet for behandling og oppfølging. Regjeringens mål er å legge til rette for at personer med demens skal kunne bo i egen bolig så lenge som det oppleves hensiktsmessig, og at de der gis mulighet for tilrettelagt fungering og mestring.