Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:442 (2016-2017)
Innlevert: 20.12.2016
Sendt: 20.12.2016
Besvart: 02.01.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Barn og unge i skolealder, eldre mennesker, samt mennesker med synsrelaterte komplikasjoner som følge av livsrelaterte sykdommer, har et særlig behov for øyehelsetjenester. Pr i dag er det lang ventetid og til dels store kapasitetsutfordringer hos privatpraktiserende øyeleger og ved sykehusenes øyeavdelinger.
Hvordan ser ministeren på mulighet for å ta i bruk kompetansen til optikere som en del av å styrke øyehelsetilbudet til befolkningen og sørge for en god arbeidsdeling mellom optikere og spesialisthelsetjenesten?

Begrunnelse

Øyehelsefeltet skiller seg fra den øvrige helsetjenesten, ved at de offentlig finansierte tjenestene tilbys i spesialisthelsetjenesten. Det er til dels store kapasitetsutfordringer samtidig som mange har synsutfordringer som ikke nødvendigvis trenger behandling av spesialisthelsetjenesten.
Under høringen til representantforslag om skolehelsetjenesten viste bl. a Norges Optikerforbund til enkelte kommuner som hadde fått til et samarbeid med optikere for systematisk testing av synet til skoleelever. De viste til at det var en relativt stor andel elever med synsutfordringer som ikke var oppdaget og hadde betydning for elevenes læringsevne. Optikerforbundet har foreslått en takst for at skoleelever, eldre og mennesker med synsrelaterte komplikasjoner som følge av sykdom kan få dekket deler av sine kostnader når kontroll eller behandling skjer hos optiker.
En slik ordning vil medføre at flere får rett helsehjelp og at spesialisthelsetjenesten sine ressurser blir prioritert til de med alvorlige øyehelseutfordringer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Først vil jeg presisere at optikere er en helsepersonellgruppe som i dag gjør en stor innsats for øyehelsen, både blant barn, unge og eldre.
Organiseringen av helsetjenesten i primær- og spesialisthelsetjenesten innebærer at også den kommunale helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å følge opp personer med synsutfordringer, spesielt har fastleger og helsestasjoner viktige oppgaver med å avdekke synsproblemer.
I prinsippet jobber optikere i et fritt marked uten offentlig finansiering i dag. En endring av dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som ikke er utredet.
Jeg er enig i at tilgjengelig kompetanse i helsetjenesten bør benyttes best mulig til beste for pasienten. Det er derfor en fordel om optikernes kompetanse kan benyttes på en bedre måte gjennom tettere samarbeid både med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og med øyeleger og øyeavdelinger i spesialisthelsetjenesten.
Det er gledelig at noen kommuner har gått foran med etablering av samarbeid med optikere for synstesting av barn og unge. Optikere kan med sin kompetanse være viktige bidragsytere i arbeidet med å oppnå en mer tverrfaglig tjeneste ved å avdekke og behandle synsproblemer. Kommuner står fritt til å etablere samarbeid med optikere for å oppfylle sitt ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne.
Samlokalisering av helse- og omsorgstjenester kan også bidra til et tettere samarbeid mellom ulike aktører. Jeg kan se for meg optikere som et av mange tjenestetilbud i kommunen under samme tak.