Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:445 (2016-2017)
Innlevert: 20.12.2016
Sendt: 20.12.2016
Besvart: 04.01.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at tolkene i justissektoren generelt, og i norske rettsaler spesielt, er kvalitetsmessig gode nok til å utføre tolkning på en faglig forsvarlig måte?

Begrunnelse

Dagbladet kunne tidligere i år melde om følgende:

«De tolker for politiet og i retten. Da tolkene ble språktestet, strøyk over 60 prosent av tolkene. De var uegnet til å tolke.» Direktør Libe Rieber-Mohn i IMDi konstaterte at Språktester Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har gjennomført på tolker med erfaring fra politiet og rettsvesenet viser at 60 prosent av tolkene hadde såpass store hull i ordforrådet at de var uegnet som tolker. Dagbladet har også avslørt at tolker med kriminelt rulleblad benyttes i norske rettsaler. Justissektoren bruker i dag over 300 millioner kroner på tolketjenester, og det er grunn til å tro at vi ikke får den kvaliteten vi kan forvente ut av disse midlene. Dette er også et viktig rettssikkerhetsspørsmål.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Jeg er enig i at bruk av tolker uten tilstrekkelige språkkunnskaper er uheldig. Manglende tilgang på, og bruk av, kvalifiserte tolker kan medføre fare for folks rettssikkerhet, liv og helse. Det må stilles kvalitetskrav, både til tolker som brukes i rettssystemet og i andre deler av offentlig sektor.

NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd beskriver underforbruk og feil bruk av tolk i flere av de store offentlige sektorene, herunder justissektoren. Regjeringen har fulgt opp forslag fra utvalget, blant annet med å igangsette et arbeid med sikte på en egen tolkelov. Loven skal tydeliggjøre offentlige myndigheters ansvar for å veilede og informere alle innbyggere. Et forbud mot bruk av barn som tolk trådde i kraft 1. juli 2016 (forvaltningsloven § 11e).

Det er behov for bedre rutiner og systemer for bestilling og bruk av tolker, både i deler av justissektoren og i andre offentlige sektorer. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og kan bidra med råd og veiledning. Direktoratet drifter Nasjonalt tolkeregister. Det er enkelt å finne frem til tolker i ulike språk i dette registeret (tolkeportalen.no), og å se hva slags kvalifikasjoner tolkene har. IMDi har startet et arbeid med å innføre ID-kort for tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister.

Ved Oslo universitetssykehus er det opprettet en egen tolkesentral som leverer tolketjenester til flere sykehus. Sentralen har ni faste ansatte og avtaler med over 240 frilanstolker som blir rekruttert fra Nasjonalt tolkeregister. Tolkesentralen driver også med opplæring i tolkebruk for ansatte ved sykehusene. Dette er en modell som bør kunne tas i bruk flere steder.

Praksis for bestilling av tolketjenester varierer mellom de ulike domstolene. I sin strategiske plan for 2014-2020 skriver Domstoladministrasjonen at den vil bidra til et tolketilbud i domstolene med kvalitet og god tilgjengelighet. I 2010 utarbeidet Domstoladministrasjonen, i samarbeid med domstolene, rapporten Bestilling og bruk av tolk – noen anbefalinger, som senere er revidert. Anbefalingene gjelder i hovedsak tiltak for kvalitetssikring, herunder når tolk bør bestilles, og selve gjennomføringen av tolkeoppdraget.

Oslo tingrett, der 25 prosent av alle sakene er med tolk, har egne rutiner for bestilling av tolker. Best kvalifisert tilgjengelig tolk skal alltid benyttes. 95 prosent av straffesakene med meddommere i Oslo tingrett ble utført av tolker med statsautorisasjon og/eller tolkeutdanning i 2015. Tallet er lavere i for eksempel fengslingssaker.

Det høye antallet asylankomster i 2015 har bidratt til ekstra stor etterspørsel etter tolker. For å øke antallet tolker er det bevilget ekstra midler til kvalifiseringstiltak. IMDi og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har gitt ekstraordinære tilbud om testing, kurs og tolkeutdanning i de mest etterspurte asylspråkene. Det er fortsatt behov for å utdanne flere tolker. Samtidig er det viktig at de tolkene som har fått utdanning blir brukt. Flyktningsituasjonen har synliggjort at tilgang på kvalifiserte tolker i stor grad dreier seg om god organisering av tolketjenestene i ulike offentlige sektorer. Dette handler om rutiner, god planlegging og gjerne samarbeid på tvers av sektorer og etater. I tillegg kan ny teknologi, som skjermtolking, tas i bruk. På den måten kan eksisterende tolkeressurser bli best mulig benyttet.