Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:455 (2016-2017)
Innlevert: 21.12.2016
Sendt: 22.12.2016
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 16.01.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Hvordan vil statsråden følge opp Stortingets ønske om å legge til rette for innovasjon gjennom såkalte «regulatoriske sandkasser», hvor innovative selskaper kan teste nye løsninger med friere regler, men strengere oppfølging fra tilsynene?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 27 (2015-2016) Digital Agenda kom komiteens flertall med følgende merknad:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at de teknologiske endringene går raskt, mens regulatoriske endringer går sakte. Dette sikrer at konsekvenser blir godt belyst, men kan også være et hinder for innovasjon. Flertallet viser til Finanstilsynet i Englands Sandbox-løsning, hvor man kan søke om å teste nye tjenester på reelle kunder i tre til seks måneder med friere regler og strengere tilsyn. Flertallet mener erfaringene fra England bør vurderes med tanke på lignende forsøk i Norge."

Dette er særlig relevant for innovasjon innenfor finanstjenester og Finanstilsynet, men kan også være relevant for eksempelvis Mattilsynet og Datatilsynet.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Sandbox-løsningen fra England gir interessante perspektiv på teknologiens møte med eksisterende regelverk, og er et viktig innspill til hvordan man bedre kan tilrettelegge for innovasjon. Løsningen i England er begrenset til bank- og finanssektoren, men slike sandkasser vil også kunne være relevante i andre sektorer. Norge har mye høyteknologisk industri hvor det vil kunne være behov for å prøve ut løsninger utenfor det vanlige kontrollregimet.

Lov om forsøk i offentlig forvaltning har begrenset formål og dekker heller ikke privat sektor. Å ta i bruk midlertidige forskrifter og prøveordninger ved forskrift, vil være avhengig av at mulighetene for en sandkasseløsning er hjemlet i lov. Mulighetene må sjekkes for den enkelte lov, men generelt sett er det nok begrensede muligheter i dag. En generell regulatorisk sandkasse for alle områder er, slik jeg ser det nå, en lite farbar vei, siden behovene for bruk av en regulatorisk sandkasse vil kunne variere betydelig med hvilken sektor eller hvilket område som vurderes.

De fleste sektorer har forskjeller i regulatorisk tilnærming, og vil kunne ha ulike kriterier for å tillate ev. bruk av en regulatorisk sandkasse. En generell tilnærming vil også utløse omfattende og ressurskrevende utredningsarbeid med betydelig kompleksitet.

En sektor- eller områdetilnærming vil, slik jeg ser det, være en mer fruktbar tilnærming, altså at man ser på muligheten for regulatoriske sandkasser der hvor eventuelle behov oppstår. Enkelte allmennrettslige spørsmål bør nok også løses sektorvis, da argumentasjonen kan være forskjellig. Eksempler på slike spørsmål vil kunne være at de som får et tidsbegrenset unntak fra gjeldende regelverk, vil kunne få en særlig stilling i markedet. Markedsrelevant regulering som konkurranseretten, EØS-retten og WTO regelverket – først og fremst gjennom GATS– vil da være en del av de vurderingene som må gjøres.

Jeg vil ta initiativ til at spørsmålet om regulatoriske sandkasser blir fremlagt for aktuelle departementer for en nærmere vurdering og eventuell oppfølging.