Skriftlig spørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:465 (2016-2017)
Innlevert: 04.01.2017
Sendt: 04.01.2017
Besvart: 11.01.2017 av næringsminister Monica Mæland

Eirik Sivertsen (A)

Spørsmål

Eirik Sivertsen (A): Hvilke(n) ny funksjonalitet, nye APIer og nye datasett tilgjengeligjøres for brukere utenfor Brønnøysundregistrenes organisasjon ved gjennomføring av prosjektet ny registerplattform, hvilke prosesser som i dag gjøres manuelt av Brønnøysundregistrenes organisasjon vil kunne automatiseres eller overlates til selvbetjening med ny løsning, hvilke rapporteringsbyrder forsvinner for næringslivet og hvordan vil prosjektet støtte oppunder prinsippet om at informasjon skal kun leveres én gang til forvaltningen?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172 millioner til et nytt IT-system for Brønnøysundregistrene. Totalkostnaden er estimert til 1,2 milliarder kroner.
Brønnøysundregistrene inneholder sentral informasjon for bedrifter og offentlige virksomheter i hele landet og mange av disse virksomhetene har rapporteringsplikter til registrene. Ved et så stort prosjekt vil man kunne forvente betydelige gevinster både for disse brukerne av registrene, samt for registrenes egne prosesser.
Prinsippet om at «Informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang» er viktig ikke bare for å gi innbyggere og næringsliv reduserte rapporteringsbyrder, men også for å sikre personvern og innsyn, samt effektive interne prosesser og systemer i forvaltningen. Det vil også være helt sentralt for å lage reelt brukerorienterte tjenester, da vi vet at brukernes behov og forventninger ofte ikke er i samsvar med forvaltningens interne organisering.
Det er godt at regjeringen erkjenner viktigheten av prinsippet, men sammenlignet med land som Estland har Norge kommet meget kort i etterlevelsen av dette prinsippet. Brønnøysund-registrene inneholder viktig grunndata og det er å forvente at et slikt stort prosjekt vil støtte oppunder målsetningen om «kun én gang» på en meget betydelig måte.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Et velfungerende registersystem ved Brønnøysundregistrene er avgjørende for å oppnå et konkurransedyktig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Registrene sikrer at enkeltindivider og virksomheter både får tilgang til informasjon om egne forhold og den informasjonen om andre virksomheter som gjør det trygt å for eksempel inngå avtaler med selskaper man ikke har god kjennskap til fra tidligere. Jeg er tilfreds med at Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag om å bevilge penger i Statsbudsjettet for 2017 som gir grunnlag for opprettholdelse av en stabil plattform for registrene, som både sikrer dagens funksjon, gir grunnlag for ytterligere styrking av IKT-sikkerheten og styrker mulighetene for videre utvikling. Dagens it-systemer ved Brønnøysundregistrene er utdaterte, og bevilgningene til registerplattformen gjør det mulig å erstatte utdaterte systemløsninger før de slutter å fungere. Dersom registerdriften hadde stoppet opp ville konsekvensene medført betydelige kostnader for både næringsliv og forvaltning og vesentlig svekket tillit til offentlige digitale løsninger.
Dagens plattformteknologi begrenser sterkt muligheten for den videreutvikling som må til for at målet om økt digitalisering av offentlige tjenester kan nås. En ny og moderne registerplattform vil legge til rette for sikrere drift, effektivisering og forenkling i kontakten mellom myndigheter, næringsliv og innbyggere.
Ny registerplattform vil legge til rette for at Brønnøysundregistrene kan tilgjengelig gjøre mer data og muliggjøre videre bruk av store deler av den informasjon som Brønnøysundregistrene har. Unntak vil være informasjon som skal unntas fra offentlighet etter gjeldende regelverk. Det vil bli laget flere generelle APIer/tjenester for å tilby datasett fra de ulike registrene. Noen av disse vil tilby åpne data som skal være tilgjengelige for alle, mens andre tjenester vil være begrenset til autoriserte brukere som for eksempel andre offentlige etater. Det meste av informasjon Brønnøysundregistrene har, skal tilgjengelig gjøres slik at alle kan ta denne i bruk. Offentlige etater vil dermed kunne bruke denne informasjonen i sin saksbehandling, og privat næringsliv vil kunne bruke den i sin tjenesteutvikling.
Registerplattformen bygges for alle registertjenester i elektronisk format. Modernisering av teknologien gjør automatisering av vedtaksprosesser og dermed helautomatisk saksbehandling mulig. Dette gir raskere og mer brukerrettet saksbehandling og vedtak, med færre feil. Besparelsene for næringsliv og offentlig forvaltning på dette punktet er beregnet til å være på rundt 920 millioner kroner.
Ny registerplattform vil i seg selv ikke føre til at rapporteringskrav forsvinner. Ny plattform vil imidlertid legge grunnlag for ytterligere gjenbruk av data, slik at den informasjon det offentlige allerede har, ikke behøver å hentes inn på nytt. Dette gjør både overholdelse og også implementering, behandling og oppfølging av lov og regelverksendringer enklere og billigere enn tidligere. Dagens utdaterte teknologi er til hinder for endringer som er egnet til å lette byrdene til de rapporteringspliktige.
Registerplattformen vil legge til rette for økt samhandling i offentlig sektor, med økt utveksling av informasjon. Dette legger grunnlaget for ytterlige gevinster, og bygger opp under prinsippet om at informasjon kun trenger å leveres én gang. Plattformen består blant annet av Enhetsregisteret, som eksterne systemer er avhengige av, og som også er definert som nasjonal felleskomponent. I dag er det over 250 offentlige etater og kommuner som bruker data fra Enhetsregisteret i sin daglige saksbehandling. Potensialet for en økning er stort. Altinn som felles plattform for informasjonsutveksling mellom offentlige virksomheter og informasjon til innbyggere og virksomheter bruker i stor grad registerinformasjon. Også denne plattformen vil svikte hvis registrene ikke fungerer.
Ved å tilgjengelig gjøre informasjon som Brønnøysundregistrene mottar, kan den brukes av alle som har behov og legitim tilgang til den. Ny registerplattform legger til rette for tekniske grensesnitt for utveksling og gjenbruk av data.