Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:482 (2016-2017)
Innlevert: 09.01.2017
Sendt: 10.01.2017
Besvart: 16.01.2017 av fiskeriminister Per Sandberg

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Hva vil regjeringen gjøre for å sikre leveranser av snøkrabbe til Seagourmet Norway AS i Båtsfjord?

Begrunnelse

Høsten 2016 måtte bedriften Seagourmet Norway AS i Båtsjord permittere nærmere 50 ansatte, på grunn av at de latviske fartøyene som leverte snøkrabber til bedriften ble utestengt fra fisket. I Norge har flere fartøy fått tillatelse til å fiske snøkrabbe, men det er angivelig kun ett fartøy som leverer på land. For den berørte bedriften, de ansatte og båtsfjordsamfunnet er dette en krevende situasjon, og politiske løsninger etterlyses.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Snøkrabben er en bunnlevende, såkalt sedentær art etter FNs Havrettskonvensjon. Dette innebærer at snøkrabben skal forvaltes etter kontinentalsokkelregler. Alle som vil fangste snøkrabbe på norsk sokkel må ha tillatelse fra norske myndigheter, og forskrift om forbud mot fangst av snøkrabbe gjelder på hele sokkelen, inkludert den delen som utgjør havbunnen under fiskevernsonen ved Svalbard.
Norge er opptatt av en ansvarlig og forskningsbasert ressursforvaltning. Dette er bakgrunnen for at det ble innført forbud mot fangst av snøkrabbe i norsk jurisdiksjonsområder og en dispensasjonsbestemmelse etter søknad for fartøy med ervervstillatelse etter deltakerloven. Formålet med å innføre en regulering av fisket var i tillegg til å få kontroll over aktiviteten, også behovet for kunnskap og fiskeridata om utbredelse av bestanden til forskningsformål gjennom rapporteringsplikt.
Snøkrabben har spredd seg raskt i det nordlige Barentshavet fra den første gang ble funnet i 1996. I dag er den utbredt i det aller meste av de nordlige delene av russisk sone samt i deler av internasjonalt farvann (Smutthullet). Det er forventet at snøkrabben vil spre seg videre vest og nordover inn i områdene rundt og nord for Svalbard samt Frans Josefs Land. I Smutthullet er hele sokkelen delt mellom Russland og Norge, og i dag er utbredelsen av snøkrabbe størst på russisk del av sokkelen. Vi har også snøkrabbe i norske farvann, og da spesielt på sokkelen rundt Svalbard.
Norge har en nær dialog med Russland om snøkrabben og forvaltningen av denne i Barentshavet. I 2016 hadde Norge og Russland avtale om å få fiske snøkrabbe på hverandres sokler for et begrenset antall fartøy. Det er så langt ikke inngått tilsvarende avtale for fisket i 2017. Av protokoll fra 46. sesjon i Den blandete Norsk-Russiske fiskerikommisjonen høsten 2016 fremkommer følgende: "Partene bekreftet også sin intensjon om å diskutere, når nødvendige reguleringer er fastsatt, å gi adgang til partenes fiskefartøy til fangst på snøkrabbe på åpent hav i Barentshavet på sine deler av kontinentalsokkelen, slik den er definert ved Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet av 15. september."
Vi har ikke kunnskap om når Russland vil fastsette sine reguleringer for 2017, og heller ikke om Russland vil tillate tredjeland å fiske snøkrabbe på sin sokkel i 2017.
Fabrikken til Seagourmet AS i Båtsfjord ble åpnet i juni 2015, og driften var fra da basert på råstoff nesten utelukkende levert av båter fra det latviske rederiet North Star. Latvia er medlem av EU, og de latviske fartøyene fra rederiet North Star er en del av EU-flåten. Med dagens regelverk kan EU-fartøy ikke fangste snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel. Snøkrabbe forvaltes etter sokkeljurisdiksjon. Det betyr at tredjeland må ha uttrykkelig tillatelse fra kyststatene (i Barentshavet er dette Norge eller Russland) for å kunne fiske snøkrabbe på de respektive lands sokler. Fra norsk side vil et kvotebytte med EU på snøkrabbe være ett samtykke for at fartøy fra EU kan fangste krabbe på norsk sokkel. Det er EU-kommisjonen som har enekompetanse til å forhandle med tredjeland som Norge om fiskeavtaler, herunder adgang til fiske i hverandres jurisdiksjonsområder.
I de årlige fiskeriavtalene mellom Norge og EU er bytte av fiskekvoter sentrale element. I grove trekk går dette ut på at EU bytter til seg kvoter på torsk, hyse og sei i Barentshavet, mens Norge blir kompensert i form av kvoter for kolmule, blåkveite brisling og flere andre arter. Norge har ved flere anledninger tilbudt EU å bytte til seg snøkrabbekvoter i forbindelse med dette ordinære kvotebyttet. Hittil har EU ikke villet gå inn på et slikt bytte. Bytte av snøkrabbe er kontroversielt innad i EU. Årsaken er å finne i to separate forhold. De medlemslandene som tradisjonelt har hatt mest nytte av fiskekvotebyttet med Norge ser seg ikke tjent med å utvide ordningen til å omfatte flere arter, siden dette sannsynligvis ville skje på bekostning av deres kvoter fra Norge. De landene som aktivt arbeidet for snøkrabbe-kvoter – hovedsakelig de baltiske statene - er nykommere og har lite å tilby innad i EU. Etter hvert har også de politiske sidene knyttet til Svalbard blitt trukket fram. Flere medlemsland anser at de i henhold til Svalbardtraktaten har rett til snøkrabbekvoter på kontinentalsokkelen på Svalbard uten noe form for kompensasjon til Norge.
Tilbud om bytte av snøkrabbe ble første gang presentert fra norsk side under forhandlingene med EU november 2015. EU avslo den gang tilbudet umiddelbart med begrunnelse at de ikke hadde tilgjengelige betalingsmidler (det vil si fiskekvoter). Saken ble derfor ikke drøftet videre i noen detalj.
Våren 2016 tok EU-kommisjonen initiativet til en ny diskusjon om bytte av snøkrabbe. Fra norsk side satte vi krav om at all fangst måtte landes i Norge og at Norge i tillegg måtte få overført fiskekvoter fra EU som kompensasjon. Fisket kunne foregå på hele den norske kontinentalsokkelen. Men heller ikke denne gangen materialiserte samtalene seg i noen konkret avtale.
Norge opprettholdt igjen tilbudet til EU om å fiske snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel under forhandlingene i november og desember 2016. Kommisjonen avslo tilbudet, og gikk i liten grad inn i realitetsdrøftinger.
Jeg har lenge vært oppmerksom på situasjonen rundt mangel på råstoff til Seagourmet AS sin fabrikk i Båtsfjord, og EU-flåten sin interesse for å fiske snøkrabbe i Barentshavet. Norge har derfor prøvd å få snøkrabbe inn i kvoteavtalen med EU. Samtidig vil jeg understreke at enhver aktør som etablerer næringsvirksomhet er selv ansvarlig for å sikre at driften har tilstrekkelig ressursgrunnlag. Dette er viktig for å sikre like konkurransevilkår for alle som vil drive fiskeindustrianlegg i Norge.