Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:503 (2016-2017)
Innlevert: 11.01.2017
Sendt: 12.01.2017
Besvart: 26.01.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at vi beholder et komplett og kompetent faglig miljø innen dykkermedisin, som Norsk senter for dykkemedisin, yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, også i fremtiden?

Begrunnelse

Mot slutten av 1990-årene kom flere tidligere nordsjødykkere til utredning ved yrkesmedisinsk avdeling, på grunn av plager som de mente hadde oppstått under dykking. Dette førte til at Sosial og Helsedepartementet i 2000 besluttet å gi yrkesmedisinsk avdeling i oppdrag å undersøke alle tidligere nordsjødykkere som hadde helseplager. I utgangspunktet antok man at dette gjaldt kun noen ti-talls dykkere. Det viste seg snart at dette gjaldt en mye større gruppe og avdelingen har nå undersøkt mer enn 240 av de ca. 375 dykkere med norske trygderettigheter som dykket i Nordsjøen før 1990. Ut fra symptomenes art ble det nødvendig med en bred utredning med hovedfokus på sentralnervesystemet, lungene og øre-nese-hals.
Fra 2010 har Norsk senter for dykkemedisin, yrkesmedisinsk avdeling fått henvist betydelig færre tidligere nordsjødykkere, men stadig flere innaskjærs yrkesdykkere fra oppdrettsnæringene samt kai- og anleggsbransjen. Deres mønster av symptomer og kliniske funn er svært likt mønsteret som vi kjenner fra tidligere nordsjødykkere. I tillegg ser man relativt ofte i media rapporter om yrkesdykkerulykker i disse bransjene, med alvorlig skade eller død som følge. En del senskader og ulykker kan skyldes feil bruk av dykketabeller og uventede hendelser under arbeid, men det er all grunn til å mistenke at årsakene er mer sammensatt og inkluderer yrkesdykkeres totale HMS.
Det er også vitenskapelige arbeider som viser sannsynlig langtids helseeffekter ved yrkesdykking også hos dykkere, både offshore og innaskjærs, som ikke har hatt trykkfallsyke. Fra 2009 har Yrkesmedisinsk avdeling hatt to Nasjonale behandlingstjenester: «Nasjonal behandlingstjeneste for Yrkesmedisinsk utredning av yrkesdykkere» lagt til Norsk senter for dykkemedisin og poliklinikken. «Nasjonal behandlingstjeneste for elektiv hyperbar oksygenbehandling» ved seksjon for hyperbarmedisin. Seksjon for hyperbarmedisin har trykkamre og konsentreres om behandlingsmessige oppgaver som ikke berører yrkesdykking og yrkesdykkeres arbeidsforhold.
Erfaringene fra Nordsjødykkerprosjektet tilsa at det ved Norsk senter for dykkemedisin var behov for nevrolog, nevropsykolog, lungelege og statistiker. Senteret har et nært samarbeid med Seksjon for hyperbarmedisin, med andre ansatte ved Yrkesmedisinsk avdeling som er engasjert i dykkemedisin, og et nært samarbeid med Nevrologisk, Øre-nese-hals og Radiologisk avdeling ved HUS. Vi samarbeider også med Dykkerkontakten i Oslo. Initialt hadde senteret et øremerket budsjett på kr 4 mill. Dette er deretter gradvis redusert og de siste to år har det ikke vært øremerkede midler. Dette har ført til at man ikke har hatt midler til å ansette ny leder (nevrolog) etter at tidligere leder gikk over i ny jobb.
Svært mye av Norges næringsliv er basert på aktivitet i sjøen, vi har stor vekst innen oppdrett og aktiviteten innen olje- og gass vil fortsette i mange tiår fremover. På toppen av dette er sportsdykking i vekst, også her skjer det jevnlige ulykker. Å ivareta et slikt miljø er av nasjonal interesse. Derfor bør et kompetent dykkerfaglig miljø sikres finansiering.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Nasjonal behandlingstjeneste for yrkesmedisinsk utredning av yrkesdykkere ble godkjent i 2011 som nasjonal tjeneste etter forskrift nr. 1706 av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og nytt regelverk for nasjonale tjenester.
Bakgrunnen for etablering av tjenesten var å avklare det faglige ansvaret for utredning av yrkesdykkere med tanke på yrkesskader, og legge det til et miljø med god kunnskap om denne viktige gruppen. I veilederen til forskriftens kapittel 4 er oppgavene til Nasjonal behandlingstjenester for yrkesmedisinsk utredning av yrkesdykkere beskrevet som følger:

"Første gangs utredning av helseeffekter for yrkesdykkere, samarbeid med primær- og spesialisthelsetjeneste der dykkeren ber om videre oppfølging."

I tillegg til dette oppdraget til tjenesten omfatter dykkermedisin et langt videre fagområde en det som den nasjonale tjenesten har fått ansvar for. Gitt dette spissede formålet vil antallet pasienter som skal følges opp av den nasjonale tjenesten over tid gå ned, og spesielt antall til første gangs utredning. Dette også på grunn av at det er helt andre sikkerhetskrav ved yrkesdykking i dag sett i forhold til kravene tilbake i tid.
I spørsmålet vises det også til sportsdykking og yrkesdykkere fra oppdrettsnæringene. Når det gjelder akuttbehandling i forbindelse med trykkfallsyke, sportsdykking, og ved uhell under yrkesdykking er dette en regional funksjon, og ikke en del av de nasjonale behandlingstjenestene.
Nasjonale behandlingstjenester finansieres i dag gjennom etablerte finansieringssystemer i spesialisthelsetjenesten. I veilederen for nasjonale tjenester er det beskrevet slik:

"Det innebærer at pasientbehandlingen knyttet til nasjonale tjenester finansieres gjennom basisbevilgning, innsatsstyrt finansiering og eventuelt gjestepasient-oppgjør.
Oppgaver knyttet til kompetanseoppbygging og kompetansespredning understøttes gjennom tildeling av midler i basistilskuddet til nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester. Undervisning og opplæring av pasienter og pårørende tilknyttet funksjonen finansieres gjennom basisbevilgningen til det regionale helseforetaket som er tillagt funksjonen. Forskningsaktivitet tilknyttet nasjonale tjenester bør finansieres gjennom ordinære finansieringsordninger for forskning, enten via forskningsmidler fra det enkelte regionale helseforetak/helseforetak eller gjennom eksterne søkbare midler."

Det er således de regionale helseforetakene som har det overordnede ansvaret for nasjonale tjenester, og må sikre at en nasjonal behandlingstjeneste har de finansielle rammene for å ivareta sørge-for ansvaret for hele landet innenfor det fagområdet og de oppgavene den nasjonale tjenesten er tillagt ansvar for.
I følge informasjon innhentet fra Helse Vest RHF har norsk senter for dykkemedisin utredet 18 yrkesdykkere i 2016, hvorav 2 dykkere jobber eller har jobbet med metningsdykking. Videre er det ansatt nevropsykolog i 50 prosent stilling, lungefysiolog i 20 prosent stilling, statistiker i 20 prosent stilling og bioingeniør i 50 prosent stilling ved senteret. Senteret publiserte i 2016 tre artikler i internasjonale tidsskrift basert på data fra en større spørreskjemaundersøkelse av yrkesdykkere i 2011, og deltar i utdanning av dykkeleger.
I følge Helsedirektoratets faglige vurdering som gjennomføres hvert år for alle nasjonale tjenester, basert på tjenestens årsrapport, ivaretar tjenesten sine lovpålagte oppgaver i dag.
Helse Vest RHF opplyser at tjenesten ikke får tildelt egne øremerkede midler, men den får tildelt midler av yrkesmedisinskavdelings budsjett ut ifra interne prioriteringer. En evt. styrking av Nasjonal behandlingstjeneste for yrkesmedisinsk utredning av yrkesdykkere må vurderes av Helse Vest RHF gitt de generelle føringene til nasjonale tjenester, og må sees i sammenheng med prioriteringer av andre pasientgrupper.
Forskning ved nasjonale tjenester finansieres ikke gjennom det årlige øremerkede tilskuddet til forskning til de regionale helseforetakene. Nasjonale behandlingstjenester må søke om forskningsmidler gjennom de ordinære forskningsfinansierende kanalene.
Helse- og omsorgsdepartement øremerker årlig midler til forskning gjennom de regionale helseforetakene og til Norges forskningsråd. Det bevilges verken midler til enkeltprosjekt eller forskningsmidler til en utvalgt pasientgruppe eller sykdom. Ved at departementet allokerer forskningsmidler til henholdsvis Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene sikres forskningens uavhengighet og kvalitet.
Jeg er opptatt av at et slikt nasjonalt kompetansemiljø opprettholdes også i fremtiden, og legger til grunn at Helse Vest RHF sørger for dette. Om den nasjonale tjenesten skal ivareta andre oppgaver enn det som er beskrevet i veilederen for nasjonale tjenester, innebærer det en endring av tjenesten. I følge veilederen skal de regionale helseforetakene søke Helse- og omsorgsdepartementet om oppretting, endring eller avvikling av nasjonale tjenester.