Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:511 (2016-2017)
Innlevert: 13.01.2017
Sendt: 16.01.2017
Besvart: 23.01.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjøre rede for hvordan rettighetsfesting av BPA-ordningen fungerer for synshemmede personer som ikke kommer opp i 25 timers grensen og hvordan utviklingen av antall brukere generelt har vært etter at BPA-ordningen ble rettighetsfestet, både brukere totalt og brukere innenfor/utenfor den rettighetsfestede delen?

Begrunnelse

Gjennom tilbakemelding fra brukergrupper er spørsmålsstiller gjort kjent med at mange opplever stor variasjon i hvordan kommunene tilrettelegger for BPA for de som trenger hjelp mindre enn 25 timer i uken. Særlig gjelder tilbakemeldingene mennesker med synshemming. Mange brukere erkjenner at det er blitt vanskeligere å få tildelt BPA dersom en trenger mindre omfang av hjelp enn det Stortinget bestemte skulle være grensen for rettighetsfestingen. Dette er etter spørsmålsstiller syn i tilfelle en svært uheldig konsekvens av den nye rettighetsfestede ordningen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Å innføre en rettighet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) var noe av det første jeg gjorde som helse- og omsorgsminister. Dette for å gi personer med nedsatt funksjonsevne større valgfrihet og tilrettelegge for et tjenestetilbud som svarer til individuelle behov. Rettighetsfesting av BPA er en del av regjeringens strategi for å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Jeg har forståelse for at mange ønsker sine helse- og omsorgstjenester organisert som BPA. Jeg har en god dialog med brukerorganisasjonene og deres innspill er en viktig stemme i utviklingen og bruken av BPA.
Rettighetsbestemmelsen er utformet i samsvar med Stortingets anmodningsvedtak (vedtak nr. 686, 17. juni 2011, jf. Innst.424 L (2010-2011), der Stortinget ba om at regjeringen la frem et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen som gjaldt da. I Prop. 86 L (2013-2014) fremgår det at «stort behov» i lovteksten defineres som et tjenestebehov på minst 25-32 timer per uke. I tillegg foretok jeg en utvidelse av rettigheten på bakgrunn av innspill fra høringsinstansene til også å omfatte timer til støttekontakt og avlastning for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Kommunene ble kompensert med om lag 500 mill. kroner for merkostnaden gjennom de frie inntektene.
Helse- og omsorgsdepartementet har presisert innholdet av rettigheten i rundskriv I-9/2015, og understreker i rundskrivet at kommunen etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 har en plikt til å ha et tilbud om BPA overfor brukere som faller utenfor rettigheten. I denne vurderingen vil relevante momenter blant annet være om BPA vil gi den enkelte mulighet til studier, arbeidsdeltakelse el., eller for øvrig må antas å kunne bidra vesentlig til brukerens livskvalitet.
Det er viktig at kommunene ser på mulighetsrommet som BPA gir, og finner hensiktsmessige måter å integrere BPA som en del av sitt ordinære tjenestetilbud. Jeg vil likevel understreke at tjenestetilbud også kan uformes på en god måte gjennom de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene. Også for disse tjenestene kan kommunen for eksempel legge til rette for at pasienter og brukere kan forholde seg til det samme personellet over tid. Dialog med kommunen er derfor viktig for å finne frem til de gode løsningene for den enkelte pasienten og brukeren.
Vi følger utviklingen i tildelingen av BPA tett. Jeg har satt i gang en egen følgeevaluering av rettigheten, og denne evalueringen skal avsluttes i 2017. Evalueringen vil vise om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre funksjonshemmede muligheten for å leve et aktivt og selvstendig liv. Vi ønsker på nåværende tidspunkt å avvente de endelige resultatene av følgeevalueringen for å være sikre på at vi får et korrekt bilde av utviklingen.
Samtidig vil jeg understreke at dersom brukerne opplever at kommunen ikke oppfyller sine forpliktelser til å tilby BPA og organisere tjenester deretter, så bør de påklage dette til fylkesmannen. Klagesaker som behandles hos fylkesmannen vil utgjøre noe av det grunnlaget vi vil bruke i vårt videre arbeid med brukerstyrt personlig assistanse.