Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:512 (2016-2017)
Innlevert: 13.01.2017
Sendt: 16.01.2017
Besvart: 26.01.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva vil regjeringen gjøre for å sikre flere tilgang på nødvendig synsrehabilitering og bedre finansieringen av habilitering- og rehabiliteringskurs for blinde og svaksynte slik at det offentlige finansierer den faktiske kostnaden når pasienter har rett på slik oppfølging?

Begrunnelse

Norges Blindeforbund har ved flere ulike anledninger tatt opp problemet med at habilitering -og rehabiliteringskursene de tilbyr på sine kompetansesentre, ikke er fullfinansiert fra statens side selv om dette er noe som pasientene har rett på. Norges blindeforbund finansierer resten av kostnadene selv ved hjelp av innsamlede midler, slik at pasienter likevel får sitt rehabiliterings/habiliteringstilbud.

Denne situasjonen vil over tid kunne føre til at rehabilitering -og habiliteringskursene vil bli redusert, på tross av det store brukerbehovet og på tross av regjeringens opptrappingsplan for rehabilitering / habilitering. Derfor haster det med å sikre bedre og rettferdig finansiering på rehabilitering- og habiliteringsfeltet generelt og opp mot frivillig sektor spesielt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Rehabilitering defineres i henhold til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator som "tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet".

I forbindelse med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017-2019 har Helse- og omsorgsdepartementet igangsatt en prosess der det vurderes en faglig justering av denne definisjonen, for bedre å ivareta brukerperspektivet og rehabiliteringsinnsats for brukere med kroniske tilstander.

I følge helse- og omsorgstjenesteloven og ovennevnte forskrift, har både kommunene og de regionale helseforetakene et sørge for-ansvar knyttet til å gi nødvendig habilitering og rehabilitering til sine innbyggere. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten gis enten på dedikerte rehabiliteringsavdelinger i helseforetak, som ledd i øvrig behandling på andre avdelinger i helseforetak eller i private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med de regionale helseforetakene.

Representanten Toppes spørsmål dreier seg om synsrehabilitering og finansiering av habiliterings- og rehabiliteringskurs for blinde og svaksynte. Jeg har i sakens anledning bedt om innspill fra Helsedirektoratet, som igjen har innhentet innspill fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I følge Helsedirektoratet er synsrehabilitering et begrep som benyttes primært av Norges Blindeforbund og viser til en helhetlig rehabilitering av personer som opplever et alvorlig synstap eller blindhet. I korte trekk handler det om tre forhold:

- Psykososial rehabilitering som fokuserer på vanlige emosjonelle reaksjoner på synstapet.

- Opptrening av mobilitets- og orienteringsferdigheter.

- Opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler og kompenserende teknikker.



Synsrehabiliteringen som tilbys av Norges Blindeforbund inkluderer fagpersoner som synspedagoger, mobilitetspedagoger, fysioterapeuter, optikere, datainstruktører, sosionomer, hjelpepleiere og et omfattende korps av likepersoner. Tilsvarende opplæring ytes med omtrentlig lik bemanning også via Statped med hjemmel i opplæringsloven. Statped har barn, ungdom og voksne som hovedmålgruppe, mens Norges Blindeforbund har voksne og eldre som sine hovedmålgrupper.

Av andre rehabiliteringstilbud har Beitostølen Helsesportsenter lang tradisjon med tilbud til blinde og svaksynte, men dette kan ikke sidestilles med kursene hos Norges Blindeforbund og Statped. Tilbudet hos Beitostølen Helsesportsenter er rehabilitering og fysisk aktivitet som er tilpasset blinde og svaksynte. Helsesportsenteret har ikke bemanning og innhold til å regnes som synsrehabilitering etter ovennevnte definisjon.

Representanten Toppe spør hva regjeringen vil gjøre for å sikre finansieringen av habiliterings- og rehabiliteringskurs for blinde og svaksynte.

Ved siden av annen støtte til Blindeforbundets kurssentre over bidragsordningen dekker folketrygden tilpasningskurs for at personer med synstap skal styrke evnen til å klare seg i daglig- eller arbeidslivet. Hjemmelen er folketrygdloven § 10-7, 3. ledd og § 6 i Forskrift om stønad til hjelpemidler mv. til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen.

Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet søker arrangørene av tilpasningskurs hvert år direktoratet om å arrangere tilpasningskurs. De får godkjenning for å arrangere et bestemt antall tilpasningskurs. Blindeforbundet har ifølge direktoratet flere ganger søkt om og fått godkjent en utvidelse av rammen. Hensikten har vært å dekke et økende behov for tilpasningskurs. Blindeforbundet har også i fremtiden anledning til å søke om en utvidelse av rammen.

Arbeids- og sosialdepartementet fastsetter en døgnsats som Blindeforbundet får per kursdeltaker per døgn. Døgnsatsen er kr 3195 i 2017 og blir indeksregulert hvert år. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at de ikke er kjent med at Blindeforbundet har fremlagt dokumentasjon som underbygger påstanden om at tilpasningskursene er underfinansiert.

Slik dokumentasjon må Blindeforbundet eventuelt fremlegge for Arbeids- og sosialdepartementet for vurdering av om satsene bør endres.