Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:525 (2016-2017)
Innlevert: 18.01.2017
Sendt: 19.01.2017
Besvart: 25.01.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hvordan kan alderstestene som et bredt flertall i Stortinget ikke anser som treffsikre, alene gi grunnlag for utvisning av enslige asylsøkere som selv oppgir å være barn?

Begrunnelse

Et bredt flertall i Stortinget, som inkluderte regjeringspartiene, erkjente i integreringsforliket at det er behov for mer treffsikre metoder for alderstesting av barn.
Dette ble gjentatt i forbindelse med behandlingen av Venstres representantforslag om mer treffsikre metoder for alderstesting av barn som søker asyl (Dokument 8:93 S (2015–2016)). Her erkjente også Stortingets flertall at testene er omstridte i flere fagmiljø, og det antas at man da refererte til kritikken fra Legeforeningen, Barnelegeforeningen og Folkehelseinstituttet.
I forbindelse med behandlingen av forslaget kom det også frem at Utlendingsdirektoratet(UDI) også har vært kritisk til egne metoder. Undertegnede reagerer derfor på at UDI etter en praksisoppdatering av 17. januar 2017 kan legge til grunn resultatet fra de omstridte testene som eneste grunnlag for utvisning av enslige mindreårige asylsøkere.
Utvisning krever forsettlig og grov uaktsomhet, og det fremgår av praksisnotatete at det "etter omstendighetene også kunne anses forsettlig eller grovt uaktsomt der hvor søkeren bestemt hevder han vet nøyaktig fødselsdato, mens vår aldersvurdering tilsier at han er over 18 år slik at oppgitt fødselsdato er feil".
Aldersvurderingene det her vises til antas å være de omstridte metodene som ikke anses treffsikre nok.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Innledningsvis vil jeg vise til min uttalelse i Stortinget 15. november 2016: «Der det er tvil om alderen, vil tvilen alltid komme disse til gode.» Jeg holder fast ved at tvilen vil komme vedkommende til gode etter en helhetsvurdering av opplysningene i saken. Uttalelsen min baserer seg både på informasjon som er gitt fra UDI og på UDIs egne retningslinjer for saksbehandlingen i rundskriv PN 2012-011, sist oppdatert 17. januar 2017. Retningslinjene fastsetter blant annet i pkt. 3.2.3 at «Tvil om alder skal komme søkeren til gode.» Dette bekreftes også av statistikk over vedtaksresultatene for denne gruppen søkere.
Formålet med aldersvurderinger er å respektere barns rettigheter og å unngå misbruk av systemet. Det er svært viktig at barn ikke blir feilvurdert som voksne, og at ikke voksne feilvurderes som barn. Jeg er kjent med kritikken mot bruk av aldersvurderinger i utlendingssaker. Per i dag finnes det ingen metode for aldersfastsetting som gir helt sikre svar, men de metodene vi bruker er det beste vi har, og brukes også i flere andre land. Medisinske aldersundersøkelser er et viktig og nødvendig verktøy for utlendingsforvaltningen der det er tvil om en asylsøkers alder.
Folkehelseinstituttet (FHI) ble fra 1. januar 2016 gitt det overordnede, nasjonale fagansvaret for medisinske aldersundersøkelser av asylsøkere. Avdeling for rettsmedisinske fag, som hadde ansvaret ved FHI, ble 1. januar 2017 overført til Oslo Universitetssykehus. Avdelingen har så langt drevet med kunnskapsinnhenting, og er opptatt av at metodene som benyttes skal være vitenskapelig baserte, objektive og med så liten grad av skjønn som mulig. Avdeling for rettsmedinske fag vil også undersøke muligheter for å ta i bruk nye metoder på feltet.
Vurdering og fastsettelse av alder vil aldri kun baseres på den medisinske aldersvurderingen alene, men være ett av flere elementer i vurderingen. I de tilfeller der det er gjennomført medisinske aldersundersøkelser, skal UDI ta utgangspunkt i resultatene av undersøkelsene og vurdere dette opp mot øvrige opplysninger i saken som belyser alder. Elementer i vurderingen er blant annet asylsøkerens egne opplysninger og bevissthet om egen alder og uttalelser fra personer som har vært i kontakt med asylsøkeren. Som vist til ovenfor skal tvil komme søker til gode og det skal være en klar sannsynlighetsovervekt før man fastsetter alder til over 18 år.
Dersom utlendingsmyndighetene etter en konkret helhetsvurdering av sakens opplysninger kommer til at søkeren har oppgitt uriktig alder, er det riktig som representanten bemerker at vedkommende kan utvises. Opplysninger som har innvirkning på hvordan søknaden behandles, for eksempel opplysninger om oppgitt alder over eller under 18 år, vil alltid anses som vesentlige. Det skal imidlertid i enhver utvisningssak foretas en forholdsmessighetsvurdering. Når det gjelder enslige mindreårige har UDI en varsom praksis. De som vurderes utvist på grunnlag av feil oppgitt alder vil i all hovedsak være personer som utlendingsmyndighetene har konkludert med er 18 år eller eldre, og dermed å anse som voksne.