Skriftlig spørsmål fra Kåre Simensen (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:526 (2016-2017)
Innlevert: 18.01.2017
Sendt: 19.01.2017
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 27.01.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Kåre Simensen (A)

Spørsmål

Kåre Simensen (A): I starten av sin periode som landbruksminister slo tidligere landbruks- og matminister Sylvi Listhaug fast at sauebøndene i Alta skulle få ha gode utmarksbeiter for seg selv. Hun var svært tydelig på regjeringen ville ha en mye tøffere rovdyrpolitikk.
Hva har landbruksministeren gjort for å redusere antall rovdyr i henhold til bestandsmålene for Alta og Finnmark for øvrig?

Begrunnelse

I en reportasje i Altaposten den 13. januar i år er det fokus på at sauebønder fremdeles mister et stort antall dyr på beite. Tall fra Rovdyrdata viser at Finnmark fortsatt har flere jerv enn bestandsmålene skulle være, men har færre gauper enn bestandsmålet. Det er i denne sammenheng interessant å få en tilbakemelding på hvilken måte følger Landbruks- og matdepartementet opp lovnadene fra tidligere statsråd om en tøffere rovdyrpolitikk i Finnmark.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Spørsmålet er rettet til landbruks- og matministeren, men spørsmålet hører inn under Klima- og miljøministerens ansvarsområde.

Alta tilhører en del av Finnmark der vi ikke har mål om ynglende jerv. Det betyr at beitenæringen skal prioriteres i dette området. Dette gjelder også sau, som representanten Simensen viser til.

Denne regjeringen er opptatt av å ha så lave tap som mulig av sau til rovvilt. Vi har derfor bedt alle rovviltmyndighetene om å ha høy beredskap både i forkant av og under beitesesongen. Når det oppstår hendelser med skade på sau forårsaket av rovdyr, skal forvaltningen reagere raskt for å ta ut det skadegjørende rovdyret. Dette har vi gjort for å øke sjansen for at uttak gjennomføres når det er nødvendig.

Vi har også i større grad enn den forrige regjeringen åpnet for uttak av rovdyr, som kan utgjøre fare for skade, i forkant av beitesesongen. Dette er fulgt opp på en god måte av Fylkesmennene og Miljødirektoratet. Før beitesesongen i 2016 var det ett hiuttak av jerv i Finnmark. I tillegg ble åtte enkeltindivider av jerv tatt ut i forbindelse med ekstraordinære uttak. Dette er jerv som kommer i tillegg til de som ble felt i forbindelse med lisensfellingen.

Regjeringen jobber også med å gjøre lisensfelling av jerv mer effektiv. Vi har derfor fra 2015 åpnet for åtte prosjekter fordelt over nesten hele landet som skal prøve ut nye virkemidler som kan gjøre lisensfellingen mer effektiv. I Finnmark finner vi ett av disse prosjektene. Prosjektene sluttføres i 2018, og vi håper disse gir oss resultater vi kan bruke videre i vårt arbeid.

Forvaltningen har videre fått beskjed om å føre en tydeligere soneforvaltning som skiller rovdyr og beitedyr i tid og rom. Det vil føre til reduserte tap. Vi er også i gang med å følge opp en evaluering av den regionale rovviltforvaltningen og de regionale bestandsmålene. Regjeringen tar sikte på å gjøre endringer som på sikt vi føre til enda lavere tap.

Jeg mener vi ser at regjeringens rovviltpolitikk fungerer godt. Antall sau erstattet som tatt av rovvilt i Norge har gjennom hele regjeringsperioden hatt en nedadgående trend. I 2016 hadde vi nok en gang et år med historisk lave tap av sau til rovvilt.

Jeg vet samtidig at flere opplever store tap. Det er så og si umulig å forebygge enhver skadesituasjon, og det vil også i fremtiden forekomme situasjoner med alvorlig skade på sau.

Det skal likevel ikke være tvil om at denne regjeringen jobber aktivt for å redusere konfliktnivået i rovviltforvaltningen og tapet av sau og tamrein som følge av rovvilt. Forvaltningen har derfor en spesiell oppmerksomhet for områder som opplever høye tap.