Skriftlig spørsmål fra Janne Sjelmo Nordås (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:547 (2016-2017)
Innlevert: 20.01.2017
Sendt: 20.01.2017
Besvart: 26.01.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Janne Sjelmo Nordås (Sp)

Spørsmål

Janne Sjelmo Nordås (Sp): Stortingsmelding 27 (2015-2016) har et mål om at «innen år 2020 skal 90 prosent av husstandene ha tilbud om minst 100 Mbit/s. På lang sikt er målet at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd».
Hva er anslått kostnad for å gi henholdsvis 90 og 100 prosent av alle husstandene i landet tilbud om minst 100 Mbits/s?

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Det er et klart mål for regjeringen at hele samfunnet skal kobles opp digitalt. Det blir stadig viktigere i hverdagen, det styrker næringslivets konkurranseevne, og det blir en mer og mer integrert del av samfunnets transportinfrastruktur. Folks digitale kommunikasjon dekkes på mange ulike måter. Store deler av befolkningen bruker smarttelefoner i hverdagen, hvor utbygging av 4G er vesentlig for å gi god dekning. Utbygging av fiberkabler er viktig både for 4G-dekningen og tjenester direkte til husstandene og bedriftene.

I Meld. St. 27 (2015-2016) setter regjeringen som mål at "innen år 2020 skal 90 pst. av husstandene ha tilbud om minst 100 Mbit/s basert på kommersiell utbygging." Utviklingen i andelen husstander med tilbud om 100 Mbit/s er, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) årlige undersøkelser, slik:

• 2013: 63 pst. av husstandene i landet.

• 2014: 69 pst. av husstandene i landet.

• 2015: 73 pst. av husstandene i landet.

• 2016: 78 pst. av husstandene i landet.

Jeg mener at denne utviklingen viser at målet om 100 Mbit/s til 90 pst. av husstandene i 2020 er fullt oppnåelig, og at kommersiell utbygging er hoveddrivkraften i utviklingen.. For regjeringen vil det derfor være svært sentralt at vi tilrettelegger for fortsatt sunn konkurranse og lønnsomme investeringer. Samtidig vil det være områder hvor markedsmekanismene alene ikke vil gi god dekning, og hvor offentlige virkemidler skal bidra som en katalysator.

Det legges til grunn at spørsmålsstilleren med "anslått kostnad for å gi" refererer til hvor mye det offentlige må bidra med i tilskudd for at det skal bli bygget ut bredbånd med 100 Mbit/s til henholdsvis 90 og 100 pst. av husstandene.

100 pst. av husstandene

Hvor mye staten må bidra med i økonomisk støtte vil være avhengig blant annet av teknologiutvikling, komponentkostnader og anleggskostnader. Det er mulig ny teknologi gir oss andre og billigere løsninger i fremtiden enn det vi nå ser. Offentlige regler kan også bidra til å øke eller redusere kostnadsbildet, og regjeringen jobber målrettet for å bidra til at kostnadene holdes nede.

I rapporten "Kostnadsanalyse – bredbåndsdekning i ulike varianter" (Nexia, 2013) ble det anslått at utbyggingskostnader for 100 Mbit/s til alle husstander ville koste det offentlige mellom 14,5 mrd. kr og 16,6 mrd. kr. Siden 2013 har det blitt bygget ut mer dekning, etterspørselen etter raskt bredbånd har økt og det har blitt introdusert nye teknologier.

Utbyggingskostnader og støttebehov vil i 2016 etter departementets vurdering derfor trolig være lavere enn anslått i 2013. Støttebehovet vil fremdeles være størst i områder med lav befolkningstetthet. Et oppdatert anslag basert på rapportert bredbåndstilbud i 2016 indikerer at støttebehovet er redusert med rundt 2 mrd. kr sammenliknet med estimatene fra 2013.

På denne bakgrunn anslår departementet at det nasjonale støttebehovet i 2016 (provenyanslaget) for å bygge ut bredbånd med 100 Mbit/s til alle vil være mellom 12,5 og 14,6 mrd. kr. Det understrekes at anslagene er usikre.

90 pst. av husstandene

Ifølge Nkoms rapport "Bredbåndsdekning 2016" har 78 pst. av husstandene tilgang til 100 Mbit/s per september 2016. Basert på dette gjenstår utbygging til om lag 280 000 husstander før 90 pst. av befolkningen har tilgang til 100 Mbit/s.

Departementet har videre tatt utgangspunkt i prosjektene som ble innvilget tilskudd i 2016, der de gjennomsnittlige kostnadene pr. tilknytning er 36 300 kr. Av dette beløpet utgjør gjennomsnittlig tilskudd fra ordningen 13 600 kr, dvs. ca. 37 pst. Dersom det antas at alle husstandene som gjenstår før 90 pst. har dekning (ca. 280 000) må støttes med tilsvarende beløp, vil det koste 3,8 mrd. kr i offentlige tilskudd for å oppnå totale investeringer på i overkant av 10 mrd. kr, og slik nå målet om 90 pst. av husstandene. Som understreket ovenfor er det imidlertid regjeringens mål å nå 90 pst. av husstandene gjennom kommersiell utbygging.

Det understrekes at dette er usikre anslag. Det understrekes også at tallene er basert på innvilgede søknader i 2016. Innvilgede prosjekter skal legges ut på offentlig anbud. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har i noen tilfeller fått tilbakemelding på at anbudskonkurransen har resultert i at enkelte prosjekter blir realisert til lavere kostnad enn forutsatt i søknaden. Det innebærer at flere husstander enn estimert kan bli dekket innenfor kostnadsrammen. Først når sluttrapportene fra alle prosjektene foreligger vil de nøyaktige tallene være kjent.

Samtidig kan kostnaden pr. tilknytning øke i kommende offentlig finansierte utbygginger: Stadig flere steder har fått ny eller bedre dekning og de mest kostnadskrevende stedene står igjen. Resultatet kan bli at færre husstander enn estimert blir dekket innenfor kostnadsrammen.