Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:553 (2016-2017)
Innlevert: 20.01.2017
Sendt: 23.01.2017
Besvart: 02.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvor mange pasienter med hjerteinfarkt får og får ikke tilbud om PCI-behandling, hvor bor pasientene som henholdsvis får og ikke får et slikt tilbud, hva er årsaken til skjevheter i tilbudet, og mener statsråden at utbygging av et desentralisert tilbud kan gi befolkningen likebehandling ved hjerteinfarkt?

Begrunnelse

I Tidsskrift for Den norske legeforening 13. oktober 2016 skriver Haug, Rolstad og Vegsundvåg med utgangspunkt i norsk hjerteinfarktregister om fremtidens PCI- behandling etter hjerteinfarkt.
Artikkelforfatterne skriver:

"Det er store geografiske forskjeller i hvor stor andel av pasienter under 80 år med myokardinfarkt uten ST-heving i EKG (NSTEMI) som får utført koronar angiografi etter infarktet (fig l) (3, 4). For dem som er bosatt i Tromsø er andelen 91 %, mens den for befolkningen i Mo i Rana er 53 %. Tilsvarende får 85 % av pasientene i Tromsø koronar angiografi innen tre døgn etter første innleggelse, mens det for pasientene på Helgeland bare gjelder 38 %. Alle sogner til samme senter for perkutan koronar intervensjon (PCI). Samtidig har pasienter i Mo i Rana høyere 30- dagersdødelighet enn landsgjennomsnittet og 9 % lavere sjanse for å overleve et hjerteinfarkt enn befolkningen i Tromsø I Norge har vi valgt en modell der PCI-virksomheten er mer sentralisert enn den er i sammenlignbare land. Eksempelvis har Nord-Norge færre PCI-sentre i forhold til antall innbyggere enn Belgia (5), som bare er litt større enn halvparten av Finnmark. Finland har seks ganger så mange PCI-sentre som Norge (6), og befolkningen er omtrent like stor."

Med bakgrunn i funnene skriver artikkelforfatterne:

"Befolkningen på småplasser i Norge er kanskje innforstått med at prisen for å bo perifert er lengre reisevei til akuttmedisinske tjenester. Likevel må helsevesenet bygges opp slik at avviket blir så lite som mulig. Den observerte forskjellen i tilgang til perkutan koronar intervensjon etter ikke-ST-elevasjonsinfarkt kan være relatert til vår organisering av helsetjenesten. Flere PCI-sentre løser ikke nødvendigvis alle problemer, men når det foreligger indikasjoner på sammenheng mellom geografisk nærhet, tilgang til behandling og effekt på overlevelse, er det vanskelig å la være å vurdere en større tetthet av PCI-sykehus også i Norge."

Spørsmål og krav er reist av folkevalgte og andre, blant annet i Helse Nord og Helse Midt- Norge, om en likeverdig behandling av befolkningen ved hjerteinfarkt i Norge. Spørsmålsstilleren mener det er svært viktig å få en oversikt over tilgang til PCI-behandling for å treffe nødvendige tiltak som sikrer likebehandling og ber derfor statsråden om dette.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringens mål er at alle pasienter skal få trygge og gode helsetjenester uavhengig av hvor i landet de bor. Norge kan vise til gode resultater når det gjelder 30 dagers overlevelse etter første gangs hjerteinfarkt sammenliknet med andre land i Europa. Samtidig viser en utredning om PCI-tilbudet i Nord-Norge at det er ulik tilgang til behandling. Jeg legger til grunn at artikkelen stortingsrepresentant Toppe viser til i sitt spørsmål, har sin bakgrunn i denne utredningen. Jeg har bedt Helse Nord RHF om supplerende informasjon.
Toppe spør innledningsvis om hvor mange pasienter med hjerteinfarkt som får og ikke får tilbud om PCI-behandling og hvor pasientene bor. Helse Nord RHF opplyser følgende: I 2015 fikk Norsk hjerteinfarktregister melding om 13 397 hjerteinfarkt. Det er to typer hjerteinfarkt – STEMI og NSTEMI. STEMI-infarkt er de mest akutte og livstruende. Hjerteinfarkt av typen STEMI utgjør 25 %, NSTEMI utgjør 72 % og 4 % er ukjent.
For STEMI-pasienter er behandlingen avhengig av avstand til et PCI-tilbud og innebærer to alternativer:

1.Dersom pasienten kan nå et PCI-tilbud innen 90 minutter fra første medisinske kontakt, skal pasienten tilbys primær PCI (direkte behandling med PCI).

2.Dersom pasienten ikke kan behandles med primær PCI, skal det gis trombolyse (blodproppoppløsende behandling) fortrinnsvis innen 30 minutter fra første medisinske kontakt. I praksis blir behandlingen oftest gitt prehospitalt i ambulansen.

41 % av STEMI-pasientene under 80 år fikk primær angiografi/PCI i Helse Nord, 62 % i Helse Midt, 88 % i Helse Sør-Øst og 90 % i Helse Vest. Det betyr at de fleste pasienter i Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge tilbys primær angiografi/PCI. I Helse Nord vil de fleste pasienter, på grunn av avstand, tilbys prehospital trombolyse først. Andelen STEMI-pasienter som fikk utført enten trombolyse innen 30 minutter eller angiografi/PCI innen 90 minutter var som følger: Helse Nord 20 %, Helse Midt 35 %, Helse Sør-Øst 46 % og Helse Vest 27 %.
Når det gjelder NSTEMI-pasienter, legges disse pasientene inn på lokalsykehus for utredning. Det er satt kvalitetskrav om utredning innen 72 timer for denne typer infarkter. Totalt ble 75 % av NSTEMI-pasientene under 80 år utredet med koronar angiografi og 58 % ble utredet innen anbefalt tidsramme på 72 timer. I de ulike helseregioner var tallene henholdsvis som følger: Helse Nord 75 % og 57 %, Helse Midt-Norge 69 % og 46 %, Helse Sør-Øst 78 % og 65 %, og Helse Vest 75 % og 49 %.
Kvalitetsindikatoren 30 dagers overlevelse etter førstegangs hjerteinfarkt viser at det ikke er signifikante forskjeller mellom regionene.
Toppe spør videre om hva som er årsaken til skjevhet i tilbudet og om utbygging av et desentralisert tilbud kan gi befolkningen likebehandling ved hjerteinfarkt. Forskjellen i tilbud kan ha flere årsaker – som avstand og ulikheter i pasientforløp. Helse Nord utmerker seg med større bruk av prehospital trombolyse på grunn av store avstander i regionen. Helse Nord RHF opplyser at en satsing på prehospital trombolyse i ambulanse har vært en suksess for overlevelse ved hjerteinfarkt i denne regionen. Helse Nord RHFs utredning om PCI-tilbudet til pasienter med hjerteinfarkt viser at forbedrede pasientforløp kan redusere forskjeller i tilbudet. Styret har vedtatt spesifikke tiltak for å sikre bedre pasientforløp og redusere uønsket variasjon i behandlingen av hjerteinfarkt. Jeg legger til grunn at dette følges systematisk opp.
Utredningen drøfter også alternativ organisering med tilbud i Bodø i tillegg til Tromsø, og gir argumenter både for og mot et PCI-tilbud i Bodø. Utredningen peker på at nytten vil være nærhet til tilbudet for flere pasienter, men det vil gjelde få pasienter hvor dette er kritisk. Utredningen skal behandles i Helse Nord RHFs styremøte i februar.
Det er viktig er at pasientene får et likeverdig tilbud gjennom best mulig behandling (som prehospital trombolyse etterfulgt av angiografi/PCI eller primær PCI) etter avstand til et PCI-senter og at pasientene sikres et raskt og effektivt pasientforløp. Enkelte steder kan utbygging av et desentralt tilbud være en mulig løsning, slik Helse Nord RHFs utredning viser.