Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:554 (2016-2017)
Innlevert: 20.01.2017
Sendt: 23.01.2017
Besvart: 03.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener statsråden at nettkonsultasjon for utskriving av resepter for antibiotikabehandling er ønskelig, eller vil han treffe tiltak for å hindre denne praksisen?

Begrunnelse

Dagens Medisin skrev 13.01.17 at legene bak nettsiden nettlegevakt.no skriver ut antibiotika for urinveisinfeksjon uten å møte pasienten. Dagens Medisin skriver:

"Folkehelseinstituttet er kritiske til praksisen. Nettsiden nettlegevakt.no ble etablert av tre leger høsten 2015 og har hittil behandlet rundt 2000 kvinner i alderen 16-55 år med urinveisinfeksjon. Nettstedet reklamerer med at de gir behandling uten fremmøte på legevakt. Pasienter med mulig urinveisinfeksjoner trenger bare å sende inn et skjema og få en telefonkonsultasjon fra legen før det eventuelt skrives ut en resept på antibiotika.

Tjenesten koster 229 kroner, men pasienten betaler bare hvis hun får resepten."

Spørsmålsstilleren ber statsråden klargjøre regjeringens holdning til praksisen, herunder tilbakebetalingsordninger som kan gi insentiv til å skrive ut resept.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Stortingsrepresentanten spør om jeg mener nettkonsultasjon for utskriving av resepter for antibiotikabehandling er ønskelig. Spørsmålet berører flere forhold og problemstillinger.

For det første handler dette om bruk av digitale løsninger som blant annet nettkonsultasjoner for å øke tilgjengeligheten til helse- og omsorgstjenester. Jeg mener økt bruk av nettkonsultasjoner er en ønsket utvikling. Digitale tjenester bidrar til å gi brukerne bedre oversikt over og innflytelse på egen helse og behandling. Dette legger grunnlaget for en endret pasient- og brukerrolle. Pasientens helsetjeneste skal være utgangspunkt for utviklingen av digitale tjenester til innbyggerne. Helsenorge.no er en portal for felles inngang til offentlige helsetjenester på nett. Stadig flere bruker denne nettjenesten. Portalen videreutvikles kontinuerlig med nye tjenester for innbyggerne. I 2017 skal det arbeides videre med løsning for digital dialog mellom pasient og helsepersonell hvor innbyggerne bl.a. skal få mulighet til å bestille time på nett, stille spørsmål til legen (e-konsultasjon) og fornye resepter.

Økt bruk av elektronisk dialog er også en ønsket utvikling innen fastlegeordningen. Den enkelte kan lettere komme i kontakt med den legen som etter lovverket har et ansvar for å møte pasientens tjenestebehov. Det er etablert takster for både e-konsultasjon og enkel pasientkontakt via elektronisk kommunikasjon. Takstene spesifiserer ikke hvilken type teknologi som skal benyttes, men viser til at det skal være på tilfredsstillende sikkerhetsnivå (sikkerhetsnivå 4). I svar på et skriftlig spørsmål fra samme representant 8. november 2016, uttalte jeg at "det er viktig at forskrivning av legemidler er basert på reelle legekonsultasjoner og forsvarlig praksis, og at pasientene sikres nødvendig informasjon." Jeg mener at det er mulig å kombinere digitale løsninger som nettkonsultasjoner med forsvarlig forskrivning av legemidler, slik at pasienten kan få resept på legemidler basert på elektronisk konsultasjon. Det betinger imidlertid at forskrivningen er faglig forsvarlig i det enkelte tilfellet. Den praksisen som er beskrevet i artikkelen ser ut til å stille diagnose og gi behandling uten å ha kjennskap til pasienten eller å ha møtt pasienten. I motsetning til fastlegen vil disse legene ikke ha kjennskap til pasienten og dennes sykehistorie fra tidligere, og vil da lettere kunne feilbedømme symptomene og overse andre tilstander. Hvorvidt den konkrete praksisen er forsvarlig, er noe som ev. må vurderes av tilsynsmyndigheten.

For det andre handler spørsmålet om forskrivning av antibiotika basert på nettkonsultasjon. Man kan ut fra retningslinjene forskrive antibiotika basert på nettkonsultasjon dersom man kjenner pasienten fra tidligere, og denne for eksempel har en sykehistorie med tilbakevendende infeksjoner. I gjeldende Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk anbefales det bare å forskrive antibiotika basert på både sykehistorie og mer objektive prøver som funn på en urinprøve, ev. på resultatet av bakteriedyrking ved gjentatte infeksjoner. Målsettingen med retningslinjen er å unngå unødig bruk av antibiotika, og at det forskrives mest mulig smal-spektret antibiotika. De samme retningslinjene slår fast at de fleste urinveisinfeksjoner (som i begrunnelsen for spørsmålet fra representanten), dreier seg om ukompliserte infeksjoner som går over uten behandling. Problemet med antibiotikabehandling uten å se pasienten er at man kan overse andre forhold som graviditet, en mer komplisert infeksjon, hvilken behandling pasienten har fått tidligere, og om det kan dreie seg om smittsomme kjønnssykdommer som for eksempel klamydia. Derfor vektlegger retningslinjen at man kan forskrive basert på nettkonsultasjon når man kjenner pasienten fra tidligere og vet at slik infeksjon er noe pasienten ofte har. Første gang pasienten har symptomer bør man ta prøver. Hvis behandlingen ikke virker, er det viktig å ha tatt dyrkning slik at man kan vurdere annen behandling, som blant annet å bytte medikament.

Dernest spør representanten om jeg vil treffe noen tiltak for å hindre denne praksisen. I begrunnelsen for spørsmålet vises det til et oppslag i Dagens Medisin publisert 13. januar 2017 om et privat firma som skriver ut antibiotika over nett. Jeg ønsker ikke å uttale meg om denne konkrete saken, men registrerer at oppslaget gjengir uttalelser innhentet fra Folke-helseinstituttet, fylkeslegen og Antibiotikasenteret for primærmedisin. Ansvaret for en eventuelt mer inngående vurdering av saken hører hjemme hos Helsetilsynet.

Stortingsrepresentanten ber meg til slutt om å klargjøre regjeringens holdning til praksisen, herunder tilbakebetalingsordninger som kan gi insentiver til å skrive ut resept. Med hensyn til praksisen viser jeg til redegjørelsen over. Hvis betaling for tjenesten forutsetter forskrivning av resept (og gratis nettkonsultasjon hvis forskrivning ikke er nødvendig), oppstår det jeg mener er en uheldig kobling mellom legens inntekt og forskrivning. Det er først og fremst en faglig vurdering som bør ligge til grunn for forskrivning.

Både stortingsrepresentantene og jeg er svært opptatt å motarbeide antibiotikaresistens. Et viktig tiltak i dette arbeidet er å bidra til riktigere bruk og redusere unødig forskrivning av antibiotika. Som representanten gir uttrykk for gjennom spørsmålet, kan man bli bekymret over praksis som reduserer krav til direkte kontakt, undersøkelse og eventuell prøvetagning som støtte for forskrivning av antibiotika. I en tid der det utvikles nye elektroniske løsninger for dialog mellom helsepersonell og pasienter, er det viktig å ivareta pasientsikkerheten. Samtidig må vi tørre å prøve ut nye løsninger og ha tillitt til at tilsynsmyndighetene fanger opp forhold som er lovstridige.

Jeg er glad for at representanten er like opptatt av dette som meg, og gleder meg til å videreføre arbeidet med regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens. Det vil gange både pasienten og samfunnet.