Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:564 (2016-2017)
Innlevert: 25.01.2017
Sendt: 25.01.2017
Besvart: 02.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): I forbindelse med avvikling av sykdomslisten i fysioterapiordningen og krav om egenbetaling fra pasientene, har departementet redusert overføringene til kommunene med 175 mill.kr. For Bergen kommune utgjør dette 9 mill. og det er helt urealistisk å kompensere det med egenbetaling. De kommunalt ansatte fysioterapeutene inngår i tverrfaglige rehabiliteringsteam i tråd med primærhelsemeldingen.
Vil ministeren kompensere for denne feilvurderingen i behandlingen av revidert budsjett i 2017?

Begrunnelse

De kommunalt ansatte fysioterapeutene yter i svært beskjedent omfang individuell fysioterapi etter rekvisisjon fra lege. Å kreve inn egenandel for fysioterapeutenes del av det tverrfaglige rehabiliteringsarbeidet som de utfører sammen med ergoterapeuter, sykepleiere med mere, vil medføre en oppsplitting og utarming av det tverrfaglige samarbeidet rundt pasienten. Bergen kommune mener forutsetningene for å trekke inn midler fra kommunen er grunnleggende feil. Konsekvensen er en nedbygging av rehabiliteringsvirksomheten i kommunen, stikk i strid med den utviklingen stortinget og kommunen ønsker om statelige signaler om at enda flere rehabiliteringsoppgaver skal 6verføres kommunene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Fysioterapitjenesten i kommunene er ulikt organisert, har ulikt volum og fysioterapeuter har ulik arbeidsform. Noen kommuner vektlegger aktivitet i sykehjem og i helsestasjons- og skole-helsetjeneste og lar avtalefysioterapeuter ta seg av behandlende oppgaver i pasientens hjem eller på andre arenaer. Gjeldende takster fremforhandlet mellom staten/KS og fysioterapeutenes organisasjoner skal gjelde for all behandlende virksomhet utført av fysioterapeuter, også i pasientens hjem. Mange kommuner har valgt å ikke ta egenandeler fra behandlende virksomhet utført av ansatte fysioterapeuter da de fleste pasienter har vært skjermet gjennom sykdomslisten (diagnoselisten). De det har vært aktuelt å fakturere for behandling har derfor vært få. Andre kommuner har siden 1984 tatt egenandeler fra pasientene for den gruppen som ikke har hatt rett til gratis fysioterapi. Helsedirektoratet har sendt brev til alle kommuner og tydeliggjort hvilke oppgaver det er aktuelt å ta egenandel for.

Beregningene av hvor store merinntekter kommunene vil få når sykdomslistepasientene skal betale egenandel, er basert på totalt antall årsverk fastlønnede fysioterapeuter og antall sykdomslistepasienter de behandler. Dette er beregnet til 175 mill. kroner på landsbasis. For at dette ikke skal påvirke kommunenes totale økonomi, er rammetilskuddet redusert tilsvarende. Reduksjonen på 175 mill. kroner er fordelt på kommunene etter helsenøkkelen. Det gjør at det kan være avvik mellom hva den enkelte kommune blir trukket i rammetilskuddet og faktiske inntekter av egenandeler. Det avhenger både av antall fastlønnede fysioterapeuter og behandlingsprofilen til disse. I 2016 fikk kommunene 348 mill. kroner i fastlønnstilskudd på bakgrunn av innmeldte krav for behandlende virksomhet som kompensasjon for refusjon for takster. Dette indikerer at det er et stort volum behandlende virksomhet som foregår av fastlønte fysioterapeuter i kommunene.

Det er flere endringer i rammetilskuddet for 2017 som følge av endringer i oppgavefordelingen, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv. Totalt sett er det budsjettert med en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner.

Noen endringer i frie inntekter kan slå uheldig ut for en kommune mens andre endringer kan være gunstige slik at summen av endringene nærmer seg endringene for kommunene totalt. Det er forutsatt at kommunene skal se på sine inntekter samlet i forhold til sitt sørge-for ansvar.