Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:573 (2016-2017)
Innlevert: 27.01.2017
Sendt: 30.01.2017
Besvart: 08.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hva utgjør de totale kostnadene til fedmekirurgi inkludert følgeoperasjoner og sykmeldinger (off. og pr. sektor), samt de totale kostnader til intensiv livsstilsbehandling med institusjonsopphold inkludert sykmeldinger, og vil statsråden ta initiativ til at pasienter kan henvises til lokale kvalitetssikrede kostholds- og livsstilskurs, helt eller delvis dekket av det offentlige?

Begrunnelse

Usunt kosthold og høy BMI er et folkehelseproblem og stor samfunnsøkonomisk utgift. Livsstil er årsak til svært mange tidlige dødsfall og gir store helsetap. 1 av 4 voksne nordmenn har utviklet fedme, dvs. at man har en BMI over 30 (HUNT), og ca. 90 000 mennesker har utviklet sykelig overvekt.
I 2014 ble det utført 3000 fedmekirurgioperasjoner. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten anbefalte i 2014 at ikke-kirurgiske metoder for vektreduksjon gis høyere prioritet. Overvekt må forebygges for å unngå dyre og kompliserte operasjoner med negative bivirkninger. En enkelt operasjon (fedmekirurgi) koster fra 98 000 kroner hos private aktører. I tillegg kommer evt. følgeoperasjoner, oppfølging og sykemeldinger.
Undertegnede mener det er mye å hente på styrke forebyggingen av overvekt, f.eks. at det prioriteres større midler til forebyggende livsstilsbehandling gjennom lokale kostholds- og livsstilskurs med vektreduksjon. Slike kurs kan dokumentere effekt og har langt lavere kostnader enn fedmekirurgi og intensiv livsstils-behandling utenfor lokalsamfunnet. Det må være et mål å forebygge for å unngå at flere og flere nordmenn med sykelig overvekt fedmeopereres.
Når folk har nådd grensen for sykelig overvekt blir det langt vanskeligere å behandle. Ved å tilby kosthold- og livsstilskurs tidlig, kan denne utviklingen snus for en langt lavere kostnad for det offentlig enn om det utføres fedmeoperasjoner.
Lokale kurs i kostholds- og livsstil skurs for vektreduksjon, er i dag ikke et virkemiddel leger systematisk kan henvise pasienter til for å få hjelp til endring av levevaner og vektreduksjon, men vil kunne utgjøre en stor samfunnsøkonomisk besparelse og gi økt livskvalitet til den enkelte.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet informasjon om totalkostnader knyttet til fedmekirurgi fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har til grunn for sitt anslag tatt utgangspunkt i fordeling av aktivitet og kostnader gjennom systemet med diagnoserelaterte grupper (DRG). Systemet har egne kategorier for selve fedmekirurgien, postbariatrisk kirurgi, samt polikliniske kontakter der fedme og overvekt er hovedproblemstilling. Jeg vil understreke at avgrensningen ovenfor sett opp mot spørsmålet om totale kostnader til fedmekirurgi inkludert følgeoperasjoner ikke er presis, men at det gir grunnlag for å kunne anslå en størrelsesorden. Basert på data fra de senere år har Helsedirektoratet i sin vurdering lagt til grunn i underkant av 2000 kirurgiske inngrep per år, og noen flere postbariatriske inngrep. Det er volum og kostnadsnivå knyttet til disse inngrepene som påvirker anslaget mest. Kostnad per behandling er basert på innsamlede kostnadsdata fra helseforetakene. Helsedirektoratet har vurdert at et beste estimat, gitt ovenstående drøfting, er at de aktuelle behandlingskostnadene utgjør i størrelsesorden 300-350 mill. kroner per år. Det er stor usikkerhet knyttet til anslaget. Helsedirektoratet har ikke detaljert nok informasjon til å gi et anslag for totale kostnader knyttet til intensiv livsstilbehandling med institusjonsopphold, men dette vil komme i tillegg til de kirurgiske kostnadene.
For å svare på spørsmålet om sykmeldinger har jeg bedt om innspill fra Arbeids- og sosialdepartementet som opplyser følgende:

Det er ikke mulig å angi de totale kostnadene som følge av sykmeldinger i forbindelse med fedmekirurgi, inkludert følgeoperasjoner, og intensiv livsstilsbehandling med institusjonsopphold. Dette skyldes hovedsakelig at de nevnte operasjonene og helsebehandlingene ikke er definert som egne diagnoser i kodeverkene som benyttes av landets sykmeldere og dermed ikke inngår i foreliggende statistikkregistre for sykefravær og sykepenger. Videre har ikke myndighetene oversikt over arbeidsgivernes utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden (de 16 første sykefraværsdagene, inkludert ev. egenmeldingsdager).
Det finnes opplysninger om bruk av diagnosen "T82 – Fedme" som sykmeldingsårsak og folketrygdens sykepengeutgifter til arbeidstakere med denne diagnosen i sykepenge- og sykefraværsstatistikken. I perioden 1. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016 utgjorde sykefravær diagnostisert med "fedme" 0,13 prosent av det totale legemeldte sykefraværet. I 2015 utgjorde folketrygdens totale sykepengeutgifter til arbeidstakere med diagnosen "fedme" om lag 37,6 mill. kroner. Dette tilsvarer 0,11 prosent av folketrygdens totale utgifter til sykepenger til arbeidstakere dette året."

Vi kan ikke løse fedmeproblemet med operasjoner. Derfor er jeg helt enig med representanten i at støtte til livsstilsendring kanskje er noe av det aller viktigste. Flere tilbud er også tilgjengelige. Den største utfordringen er å styrke dem som har vektrelaterte helseproblemer til å utnytte sine muligheter til å etablere helsefremmende livsstil, derfor har Helsedirektoratet utarbeidet nasjonale retningslinjer for primærhelsetjenesten om forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. Formålet med retningslinjene er å sikre faglig forsvarlig arbeid med overvekt- og fedmeproblematikken i primærhelsetjenesten, og bidra til et godt samarbeid på tvers av nivåene i helsetjenesten.
Regjeringen vil legge til rette for mer teamarbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det skal blant annet bidra til bedre arbeidsdeling mellom helsepersonell og bedre oppfølging av personer med risiko for å utvikle sykdom. En fastlegepraksis organisert som et primærhelseteam med flere typer helsepersonell, kan tilby bedre oppfølging av personer som er i ferd med å utvikle fedme, gjennom samtaler, gruppetilbud og eventuell henvisning til frisklivstilbud i kommunen. Mange kommuner har ulike tilbud som kan bidra til endring av livsstil. Det er etablert en tilskuddsordning til etablering og utvikling av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i kommunen. Bevilgningen har ført til utvikling av en rekke samarbeidsprosjekter interkommunalt og mellom kommuner og helseforetak. Målgruppene er personer med kronisk sykdom, sammensatte helseplager som står i fare for, eller er i ferd med, å utvikle sykdom.
Stadig flere kommuner velger å etablere frisklivssentral eller frisklivs- og lærings- og mestringstilbud. Det har vært mer enn en dobling fra 2011 til 2015. Om lag 60 pst. av kommunene har i dag et slikt tilbud. I 2015 hadde 258 kommuner etablert frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Pasienter kan henvises til lokale kvalitetssikrede kostholds- og livsstilskurs i regi av kommunene og da er de helt eller delvis dekket av det offentlige. Helsedirektoratet har utgitt en veileder for kommunale frisklivssentraler. Den beskriver kvalitetskrav og anbefalinger for etablering, organisering og tilbud ved sentralene. SSB har foretatt en kartlegging og analyse av tilbudet i frisklivssentralene og utga i 2016 en rapport om dette. Det er ønskelig at alle kommuner har tilbud om hjelp, ikke bare til å endre levevaner, men også å mestre livet med sykdom. Disse leve med-tilbudene er ikke et alternativ til, men bør komme i tillegg til de diagnosespesifikke opplæringstilbudene i spesialisthelsetjenesten. I disse tilbudene må kommunene spille på lag med brukerorganisasjonene og andre.
Samtidig mener jeg det er viktig å forebygge overvekt og fedme gjennom tiltak som gjør det lettere å spise sunt og være i fysisk aktivitet. Samarbeidet jeg har etablert med matvarebransjen om å redusere sukker, mettet fett og salt i produktene og fremme sunne produkter som grønnsaker og frukt er sentralt her. Tilsvarende betyr den økte satsingen på gang- og sykkelveier mye for å stimulere til økt fysisk aktivitet. Tilrettelegging for gode mat- og måltidsvaner og fysisk aktivitet i barnehage og skole er løftet blant annet gjennom etablering av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, formidling av gode eksempler, nasjonale retningslinjer og forsøk med fysisk aktivitet i ungdomsskolen Kommunikasjonsarbeidet knyttet til kosthold og fysisk aktivitet gjennom "Små grep" og "Dine 30" bidrar til å støtte opp under de strukturelle tiltakene.