Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:576 (2016-2017)
Innlevert: 27.01.2017
Sendt: 30.01.2017
Besvart: 02.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Vil statsråden i den nye forskriften sikre at pasienter med alvorlig rusavhengighet får samme rettigheter og tilgang til nødvendig helsehjelp som pasienter med alvorlig sinnslidelse, ved at egenandelene deres blir betalt av HELFO?

Begrunnelse

Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en ny forskrift om egenbetaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Blant annet er det skapt en usikkerhet om hvorvidt det i denne forskriften vil åpnes for å kreve egenandeler av alvorlige rusavhengige i spesialisthelsetjenesten.
Innføring av egenbetaling i poliklinikkene er blant annet begrunnet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) der det er et ønske om å frigjøre ressurser til en videre utbygging på særlig prioriterte områder. En annen begrunnelse er at egenbetaling vil bidra til å dempe etterspørselen fra personer med mindre problemer, slik at personer med større behov lettere kan få sine behov dekket.
Undertegnede er bekymret for det som har vært praksis, der pasienter med alvorlig rusavhengighet har blitt avkrevd egenandeler. Dette hever terskelen til nødvendig helsehjelp for de som trenger dette aller mest. Det kan få som konsekvens at de ikke vil oppsøke tjenestene før de absolutt må, noe som ikke er en ønskelig utvikling. Klinikere erfarer daglig at særlig utsatte pasientgrupper innen psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), ikke kan betale egenandeler. En risikerer med en slik praksis å legge stein til byrden for pasienter med alvorlig rusavhengighet, med inkassokrav og økt gjeld. Det er god grunn til å tro at et finansieringssystem med egenandeler for de med alvorlig rusavhengighet i praksis betyr en mye høyere terskel for de mest utsatte, og at dette hindrer en sårbar gruppe i å få nødvendig helsehjelp til riktig tid.
Tidligere forskrift slår fast at pasienter med «alvorlig sinnslidelse» skal slippe å betale egenandeler, men få disse dekket av HELFO. Pasienter med alvorlig rusavhengighet har ikke hatt samme rettigheter til å få sine egenandeler dekket. Dette fremstår som urimelig og ikke i tråd med regjeringens satsning på å sikre bedre og lettere tilgjengelig helsehjelp til vanskeligstilte rusavhengige.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Fra 1. januar i år er regelverket for hvilke egenandeler mv. pasientene skal betale ved poliklinisk behandling ved sykehusene fastsatt i en ny forskrift som heter forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta. Selv om forskriften er ny er det ingen realitetsendringer i selve regelverket.
Egenandelsregelverket var tidligere (t.o.m. 2016) fastsatt i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak. Denne forskriften fastsatte også enkelte refusjonstakster mv. som sykehusene kan kreve ved utført undersøkelse/behandling. Bakgrunnen for endringen i denne forskriften var først og fremst at regelverket var vanskelig å forstå for pasientene. Den gamle forskriften rettet seg til dels mot pasienter og til dels mot behandlingssteder, dvs. forskriften rettet seg mot flere aktører som hadde ulike forutsetninger for å sette seg inn i og forstå reglene. Hensynet til pasientene har vært sentralt i utformingen av den nye forskriften.
Hovedregelen er at alle pasienter skal betale egenandel for poliklinisk undersøkelse/behandling ved sykehusene. Fra denne hovedregelen er det fastsatt flere unntak, bl.a. ved behandling der tilstanden til pasienten er til hinder for å kreve egenandelen, herunder ved alvorlege sinnslidelser, som representanten refererer til. Det er ikke fastsatt et generelt unntak hverken for pasienter innen psykisk helsevern eller for pasienter med rusavhengighet. Egenandelene disse pasientene betaler inngår imidlertid i tak 1-ordningen, som er den grunnleggende skjermingsordningen som sikrer en generell utgiftsdekning. Det er også unntak ved oppsøkende behandling av rusmiddelavhengige – altså et unntak rettet mot en pasientgruppe som nok favner mange av de aller vanskeligst stilte pasientene med rusavhengighet.