Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:583 (2016-2017)
Innlevert: 31.01.2017
Sendt: 01.02.2017
Besvart: 06.02.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Oppfatter statsråden det slik at enkelte land som er tilsluttet Haagkonvensjonen om barnebortføring én eller flere ganger har brutt sine forpliktelser etter konvensjonen i saker hvor barn har blitt bortført fra Norge til utlandet, og eventuelt hvilke land gjelder dette?

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Jeg er glad for dette spørsmålet fra stortingsrepresentant Klinge, som gir meg en anledning til å si noe om hvordan barnebortføringssakene håndteres i andre land.

Det viktigste virkemidlet vi har for å løse internasjonale barnebortføringer er Haagkonvensjonen av 1980. Den skal sikre at barn som er ulovlig bortført eller ulovlig tilbakeholdt i et land skal tilbakeføres til bostedslandet så raskt som mulig. Statene har gjennom konvensjonen påtatt seg gjensidige forpliktelser til å følge bestemte fremgangsmåter for behandlingen av barnebortføringssaker. Vår erfaring er at konvensjonen i de fleste saker fungerer etter sin hensikt, idet de aller fleste saker løses relativt raskt. Noen saker kan dessverre ta lang tid og være kompliserte.

Det er imidlertid grunn til å understreke at det er begrensninger med hensyn til hva norske myndigheter kan bidra med når et barn bortføres fra Norge. Internasjonale konvensjoner er basert på gjensidig respekt for de nasjonale rettssystemer. Den norske stat har ingen form for jurisdiksjon i utlandet, heller ikke overfor norske borgere. Beslutningen om barn skal tilbakeleveres tilligger domstolene i landet barnet er bortført til. Norske myndigheter har ingen mulighet til direkte å gripe inn og påvirke domstolsbehandlingen. Regjeringen ser meget alvorlig på internasjonal barnebortføring. Der det kan synes som om konvensjonens bestemmelser ikke følges på en tilfredsstillende måte, tar departementet, sammen med Utenriksdepartementet og norske utenriksstasjoner, opp saken med myndighetene i det landet barna er bortført til. Dette skjer igjennom vanlig diplomatisk kontakt, og på høyt nivå. Det nedlegges et betydelig arbeid fra norske myndigheters side for å forsøke å løse sakene, og for at myndighetene i det landet barna er bortført til skal sette i verk alle nødvendige tiltak for at konvensjonens bestemmelser etterleves. I noen få tilfeller har departementet sendt informasjon til Haagkonferansens faste sekretariat (Permanent Bureau), som blant annet følger opp statenes samarbeid og etterlevelse av konvensjonen. Organet har ingen direkte myndighet over landene og kan ikke utstede sanksjoner. Vi har likevel vurdert at det har vært behov for å gjøre de oppmerksom på hvordan et konvensjonsland etter vår vurdering, har vist manglende overholdelse av konvensjonens bestemmelser i sin håndtering av barnebortføringssaker.

Jeg finner det ikke riktig å navngi land vi har negativ erfaring med, men kan forsikre at Justis- og beredskapsdepartementet, sammen med Utenriksdepartementet, følger opp barnebortføringssaker så langt det lar seg gjøre med de virkemidler vi har til rådighet.

Arbeidet med barnebortføringssakene er svært viktig og jeg vil understreke at de gis høy prioritet i Justis- og beredskapsdepartementet. Denne regjeringen har arbeidet målrettet for å bedre barns vilkår på mange områder, inkludert på området barnebortføring til og fra Norge.