Skriftlig spørsmål fra Jorid Holstad Nordmelan (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:585 (2016-2017)
Innlevert: 31.01.2017
Sendt: 01.02.2017
Besvart: 06.02.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Jorid Holstad Nordmelan (A)

Spørsmål

Jorid Holstad Nordmelan (A): Hvordan er vi skodd for eventuelle nye bølger med høy innvandring, og hvor mange av dagens mottaksplasser mener statsråden trengs for å ha tilstrekkelig kapasitet?

Begrunnelse

26. januar d.å. varslet UDI at 20 mottak med til sammen 2100 mottaksplasser skal legges ned, de fleste innen de neste tre månedene. Dette kommer i tillegg til de 11 730 plassene som ble besluttet nedlagt høsten 2016. Mange av mottakene som er besluttet nedlagt har hatt kontrakt med UDI lenge, og er i tillegg en viktig arbeidsplass i sine respektive lokalsamfunn. Jeg kan for eksempel nevne Grong mottakssenter, som i dag har 8 ansatte fordelt på 6,5 årsverk, og som har 19 års fartstid og unik kompetanse. Nedleggelse her har negative ringvirkninger for hele Grong kommune, og det vil være veldig vanskelig å bygge opp lignende kompetanse senere, dersom antallet asylsøkere skulle øke igjen.

Senest høsten 2015 fikk UDI kritikk for å ikke være skodd for den høye innvandringen, og man måtte opprette midlertidige mottaksplasser for å få sengeplasser til alle. Akkurat nå er antallet asylsøkere derimot svært lavt. Det kan endre seg igjen.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Justis- og beredskapsdepartementet har delegert ansvaret for opprettelse, drift og nedleggelse av asylmottak til Utlendingsdirektoratet (UDI). UDI skal til enhver tid veie hensynet til å benytte de økonomisk mest gunstige mottaksløsningene for samlet sett å oppnå høyest mulig utnyttelsesgrad opp mot hensynet til å ha beredskap for å kunne håndtere store og raske svingninger i ankomstene.

Utlendingsforvaltningen forsøker å estimere kapasitetsbehovet så godt som mulig gjennom en bredt sammensatt arbeidsgruppe, Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU). BGU fastsetter på et rent faglig grunnlag med jevne mellomrom prognoser for blant annet fremtidige ankomster av asylsøkere. Antall beboere i mottak beregnes ut fra anslag for antall som ønsker å bo i mottakene etter å ha levert asylsøknad og av antall som flytter ut av mottak, enten ved at de blir bosatt i en kommune, blir uttransportert av politiet, returnerer til hjemlandet med assistert eller egenorganisert retur eller forlater mottaket uten å oppgi ny adresse. Deretter tilpasses normalt antall mottaksplasser til disse prognosene.

UDI vurderer til enhver tid ulike beredskapsløsninger for innkvartering, slik som bruk av skip og floteller. Første halvår 2016 ble det også nedlagt et stort arbeid med å utrede muligheter for å etablere innkvarteringsløsninger i stor skala, der både UDI, Statsbygg og Forsvarsbygg var involvert. Dette sistnevnte arbeidet er nå stilt i bero grunnet de lave ankomsttallene, men det vil kunne startes opp igjen ved behov.

Videre er akuttinnkvartering, slik det ble benyttet høsten 2015, i praksis et fleksibelt beredskapstiltak. Til tross for at døgnprisen per plass kan bli høyere enn for øvrige mottaksplasser ved denne typen løsninger, så unngår man kostnadene ved å ha andre beredskapsløsninger stående ubrukt over tid. UDI har inngått rammeavtaler med leverandører for akuttinnkvarteringer hvor det ikke påløper utgifter før plassene er tatt i bruk.

UDI og samarbeidende aktører fikk bred erfaring med håndtering av store og plutselige ankomster høsten 2015. Disse erfaringene har gjort oss bedre rustet til å håndtere en eventuell ny ankomstsituasjon. Etatene har benyttet dette evalueringsarbeidet i forbindelse med videreutvikling av sine beredskapsplaner og annet planverk for håndtering av høye asylankomsttall.

Planlegging av mottakskapasiteten har det siste året vært preget av stor usikkerhet knyttet til asylankomsttallene. Vi har gått fra rekordhøye til svært lave ankomsttall i løpet av kort tid. Det har gjort det særlig krevende å veie behovet for å sikre innkvartering til det antall asylsøkere som kan tenkes å komme, opp mot hensynet til kostnadseffektivitet. De lave ankomsttallene i 2016 har også medført at UDI siden i fjor høst har lagt ned et stort antall mottaksplasser over hele landet.