Skriftlig spørsmål fra Anders Tyvand (KrF) til kulturministeren

Dokument nr. 15:592 (2016-2017)
Innlevert: 01.02.2017
Sendt: 01.02.2017
Besvart: 08.02.2017 av kulturminister Linda C. Hofstad Helleland

Anders Tyvand (KrF)

Spørsmål

Anders Tyvand (KrF): På hvilken måte vil statsråden følge opp vedtakene fra Stortingets behandling av Innst. 72 S (2014-2015), og når får Stortinget en sak tilbake?

Begrunnelse

Den 18. desember 2015 behandlet Stortinget Dok8 110 S (2014-2015), et representantforslag fremsatt av representanter fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, om sterkere statlig satsing på verneverdige kirker.

Følgende vedtak ble fattet av et enstemmig storting:

- Stortinget ber regjeringen, i henhold til sektorprinsippet, utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.

- Stortinget ber regjeringen i strategiarbeidet vurdere om det bør opprettes bevaringsprogrammer etter inspirasjon fra Riksantikvarens «stavkirkeprogram», innenfor rammen av dagens sektoransvar.

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda C. Hofstad Helleland: Av landets kirkebygg er nærmere 1000 kirker fredet eller utpekt som kulturhistorisk verdifulle. Mange er både kulturminner og kilder til forståelse av norsk kunst- og kulturhistorie, samtidig som de er i daglig bruk som menighetskirker. Et betydelig etterslep i vedlikehold er krevende både for kommunene som i henhold til kirkeloven har det økonomiske ansvaret for kirkebyggene, for antikvariske myndigheter, for kirken som eier og for allmenheten som bruker av byggene.

Med tilskuddsmidler fra Kulturdepartementet har Norsk institutt for kulturminneforvaltning (NIKU) i samarbeid med blant andre KA, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, utarbeidet en modell for å vurdere de kulturhistoriske verdiene av norske kirkebygg. Formålet er å få en oversikt over de mest sårbare og verdifulle kirkene. Dette arbeidet skal gjøre det mulig å sikre de kirkene først som har høyest nasjonal kulturhistorisk verdi og som er mest sårbare for brann. Dette kan være en viktig faktor i forvaltningen av kirkebyggene framover.

Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter (KA), Riksantikvaren og NIKU, kirkelige fellesråd og kommuner arbeider for øvrig sammen for økt innsats og kompetanse i kirkebyggforvaltningen.

Erfaringer fra stavkirkeprogrammet under KLD, som ble sluttført i 2015, viser at istandsetting og brannsikring av de kirkebyggene som er nevnt i Stortingets anmodningsvedtak vil kreve en kapitalinnsats på flere milliarder kroner.

Kulturdepartementet er, som jeg redegjorde for i mitt svar på et lignende spørsmål fra stortingsrepresentanten Tingelstad Wøien i august i fjor, i gang med å lage forslag til en ny lovgivning for alle tros- og livssynssamfunn, inklusive Den norske kirke. Her vil de offentlige finansieringsordningene for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bli vurdert. Jeg viser her til Stortingets anmodningsvedtak ved behandlingen av Innst. 111 L (2015–2016), der Stortinget ba regjeringen "komme tilbake til Stortinget med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om likebehandling".

Det er derfor naturlig å se en strategi for fredete og verneverdige kirker i sammenheng med det pågående arbeidet med nye finansieringsløsninger for tros- og livssynssamfunn inklusiv Den norske kirke, når man samtidig vurderer om ansvaret for kirkebyggene skal endres.

Jeg har som siktemål at et høringsforslag om ny lovgivning skal foreligge før sommeren 2017.