Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:591 (2016-2017)
Innlevert: 01.02.2017
Sendt: 01.02.2017
Besvart: 08.02.2017 av utenriksminister Børge Brende

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva vil utenriksministeren gjøre for at Norge kan være med å ta en lederrolle internasjonalt hva gjelder å styrke trosfrihetens kår og beskytte religiøse minoriteter rundt om i verden, både for å hjelpe men også slik at vi kan unngå forfølgelse og økt fordrivelse?

Begrunnelse

Situasjonen for religiøse minoriteter, inkludert ateister og agnostikere, er blitt betydelig verre mange steder i verden. I følge United States Commission on International Religious Freedom er det blitt flere samvittighetsfanger i verden det siste året. Og Pew Research Center rapporterer om en betydelig økning i religiøst motivert terror og voldshandlinger. Situasjonen for mange religiøse grupper er meget dramatisk. For å nevne noe: Rohingya muslimer i Myanmar er blitt jaget vekk fra sine hjem og opplever sterk forfølgelse. Jesidiene i Irak er blitt bortført, voldtatt og henrettet. Bahá'iene er under konstant press og har ingen rettssikkerhet. Ateister i Indonesia, Saudi Arabia og Egypt er blitt fengslet og fysisk straffet bare for å ytre sin overbevisning. Kristne befolkningen i store deler av Midtøsten er i ferd med å forsvinne grunnet forfølgelse og krig. Og i Europa ser vi en økende anti-semittisme og islamafobi, inkludert i Norge.
Sist mandag ble advokaten og menneskerettighetsaktivisten U Ko Ni skutt og drept i Myanmar. International Panel of Parlamentarians for Freedom of Religion or Belief møtte U Ko Ni i fjor i Myanmar. Situasjonen til minoritetsreligionene i Myanmar som forfølges var tema, ikke bare Rohyniga muslimer som er gjort statsløse, men også andre minoriteter. Drapet på U Ko Ni rammer minoritetsreligioners kamp sterkt i Myanmar.
Dette er bare noen få eksempler økende overtramp på religions- og trosfrihet i verden i dag. Verden over forfølges mennesker grunnet sin tro. Religiøs forfølgelse er økende fenomen. Vi kan ventes oss større migrasjonsstrømmer om vi som del av det internasjonale samfunnet ikke lykkes i kampen om religionsfrihet for alle.
Norge har gjort flere grep for å styrke trosfrihetens kår og beskytte religiøse minoriteter rundt om i verden. Forsterket norsk innsats og norsk lederrolle er nødvendig for å lykkes frem internasjonalt.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Fremme av menneskerettighetene står helt sentralt i norsk utenrikspolitikk, og beskyttelse av religiøse minoriteter er en viktig del av dette. Dessverre må vi konstatere at religiøse minoriteter er særlig utsatt for diskriminering og forfølgelse, spesielt i sårbare stater og i krig og konflikt. Utenriksdepartementet vil derfor øke støtten for å fremme religionsfrihet og beskytte religiøse minoriteter i 2017. Et sterkere fokus på religiøse minoriteter og tros- og livssynsfrihet er ikke bare god menneskerettighetspolitikk, det er også god bistandspolitikk og klok sikkerhetspolitikk.
Utenriksdepartementet arbeider langs flere spor for å styrke trosfrihetens kår og beskytte religiøse minoriteter. Utenriksdepartementets minoritetsprosjekt utgjør en god plattform for dialog med kunnskapsrike norske og internasjonale miljøer. Det er blant annet utnevnt en egen spesialrepresentant som står i løpende kontakt med «Den internasjonale kontaktgruppen for tros- og livssynsfrihet» og andre internasjonale nettverk.
Utenriksdepartementet løfter regelmessig frem tros- og livssynsfrihet i den politiske dialogen med enkeltland. Dette er også et tema Norge legger stor vekt på i vårt arbeid i FN og andre internasjonale organisasjoner.
Norad administrerer en tilskuddordning der sivilsamfunnsorganisasjoner og deres samarbeidspartnere kan søke om støtte til tiltak for å fremme tros- og religionsfrihet i utviklingsland. I tillegg yter Utenriksdepartementet støtte til internasjonale aktører med særlige forutsetninger for å fremme religiøse minoriteters rettigheter.
Beskyttelse av religiøse minoriteter får også en stadig større plass i den humanitære bistanden. Blant annet ble det, i samarbeid med Kirkens Nødhjelp og Kirkenes Verdensråd, sist høst utarbeidet en egen rapport om religiøse minoriteters beskyttelsesbehov i Syria og Irak. Som oppfølging av denne rapporten vil Utenriksdepartementet prioritere tiltak knyttet til konfliktrelatert seksualisert vold, med særlig fokus på Yezidi-kvinner som returnerer fra ISIL- fangenskap. Psyko-sosiale aktiviteter for syriske flyktninger i Libanon vil også stå sentralt, og i Irak skal det blant annet iverksettes tiltak rettet mot minoritetsgrupper i forbindelse med retur av internflyktninger.
Utenriksdepartementet har over flere år støttet «Det internasjonale parlamentarikernettverket for tros- og livssynsfrihet» (IPPFoRB). Dette samarbeidet vil styrkes ytterligere i 2017.
Beskyttelse av religiøse minoriteter vil også få en viktig plass i regjeringens varslede stortingsmelding om utviklingspolitikk.