Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:604 (2016-2017)
Innlevert: 02.02.2017
Sendt: 03.02.2017
Besvart: 07.02.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Når mottakskapasitet tas ned, hvordan ivaretar regjeringen hensynet til kvalitet og kompetanse på drift av mottak, kommunens holdning til det å være vertskommune og konsekvensene for aktivitet og sysselsetting i de lokalsamfunnene som mister store virksomheter?

Begrunnelse

Utlendingsdirektoratet (UDI) avvikler nå en rekke mottak for flyktninger og asylanter. I Midt-Norge legges det nå ned mottak med lang erfaring og kompetanse som da vil forsvinne og vil måtte bygges opp igjen hvis antallet som søker om asyl igjen øker, slik vi har sett at det kan gjøre uten store forvarsler. UDI har besluttet å avvikle mottakssenteret i Grong kommune hvor det er drevet mottak siden 1998. Grong har vært en foregangskommune i måten de gjennom 20 år har drevet mottakssenteret og bosatt flyktninger i kommunen. Kommunen har opparbeidet en god kompetanse som vil forsvinne ved avvikling.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg setter stor pris på evnen og viljen mange kommuner har vist til å være vertskommune for asylmottak. Det er ønskelig å gi gode rammevilkår til vertskommunene. Samtidig er det nødvendig å tilpasse mottakskapasiteten etter behovet for mottaksplasser. I perioder hvor asylankomsttallene svinger mer enn normalt, vil det også være behov for større justeringer i innkvarteringskapasiteten.

Ansvaret for opprettelse, drift og nedleggelse av asylmottak er delegert fra Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet (UDI). I dette ligger ansvar for å tilpasse mottakskapasiteten til det behovet som til enhver tid eksisterer.

Etablering og drift av mottak er konkurranseutsatt. At mottakssystemet er konkurranseutsatt antas å bidra til kostnadseffektivitet og nødvendig fleksibilitet i et system der kapasitetsbehovet kan svinge mye på kort tid. Det er opp til UDI å avveie hensynet til et kostnadseffektivt mottakssystem og hensynet til å kunne tilby asylsøkere lovpålagt innkvartering.

Det høye antallet asylsøkere i 2015, etterfulgt av svært få asylsøkere i 2016, har gjort det nødvendig å neddimensjonere mottakskapasiteten. I 2016 ble det brukt betydelige midler til å betale for ubenyttet innkvarteringskapasitet. Jeg viser til brev av 11.10.2016 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende kostnader knyttet til ubrukte mottaksplasser, og mitt svar av 25.10.2016.

UDI har utarbeidet interne rutiner for nedbygging av mottakskapasitet, IM 2010-039. Den aktuelle internmeldingen er offentlig tilgjengelig på UDIs hjemmesider, www.udi.no. Etter disse rutinene vurderes og rangeres mottakene etter kriterier som pris, innhold i drift, innkvarteringstilbudet, organisatoriske og administrative forhold og tjenestetilbudet i vertskommunen. Videre foretar UDI en skjønnsmessig vurdering av ulike forhold, herunder behovet for å beholde mottak med spesiell nøkkelkompetanse og at ulike kategorier driftsoperatører skal være representert. UDI åpner også for å vektlegge andre momenter, avhengig av situasjonen på det tidspunktet et mottak legges ned. Ved vurdering av nedleggelse av mottak foretar UDI en helhetlig vurdering i det konkrete tilfellet, hvor pris ses i forhold til kvalitet.