Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:612 (2016-2017)
Innlevert: 03.02.2017
Sendt: 03.02.2017
Besvart: 13.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener statsråden det er akseptabelt at pasienter som har krav på skyss til behandling/time i helsetjenesten, må akseptere at reisen tar dobbel så lang tid fordi at helseforetaket skal spare penger, og hvor går eventuelt grensene for hva en pasient skal tåle av ekstra transporttid ut fra regjeringens mål om å skape pasientens helsetjeneste?

Begrunnelse

Det vises til oppslag i BT 3/2-17 der det opplyses om at Pasientreiser i Helse Bergen er i gang med å legge om rutinene i flere omegnskommuner. I stedet for at pasientene får en drosje tilpasset sin legetime, blir de passasjerer på faste avganger. For noen pasienter vil dette føre til lengre reisetid, og pasienteksempelet som brukes i artikkelen viser at omleggingen førte til en dobling i total reisetid - fra 3 til 6 timer. Mange som nytter seg av pasientreiser er også dårlige slik at transport og venting ofte kan føles som en sterk ekstrabelastning.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 gir pasienter rett til dekning av nødvendige utgifter når de må reise for å motta helsetjenester. Rettighetene utdypes nærmere i pasientreiseforskriften.

Pasientreiser foregår både med og uten rekvisisjon. Dersom pasienten reiser uten rekvisisjon, kan pasienten søke om å få refundert reiseutgiftene ved å sende inn en søknad som behandles av regionale pasientreisekontor. Reiser med rekvisisjon bestilles i forkant av reisen og er aktuelt når pasienten ikke kan benytte rutegående transport på grunn av helsemessige forhold eller fordi det ikke er tilbud om offentlig transport på strekningen. Når det er helsemessige årsaker til at pasienten trenger tilrettelagt transport, er det behandler som skal rekvirere reisen.

Regelverket legger ingen føringer for hvor lang ventetid og reisetid pasienter må regne med. Pasientreisekontorene har fokus på å forvalte regelverket på en økonomisk måte for å utnytte ressursene til helseforetakene best mulig, og pasienter må derfor forvente ventetid på transport både før og etter behandling. Økt samkjøring av pasienter er kostnadseffektivt og jeg er opptatt av at dette bidrar til at mer penger kan brukes til behandling og mindre til transport.

Jeg er opptatt av pasientens helsetilstand i disse sakene. Dersom denne tilsier at pasienten har behov for å komme raskt til og fra behandling, eventuelt har behov for å sitte alene i taxi, må dette angis når behandler rekvirerer transport. Behandler kan da utstede rekvisisjon på medisinsk grunnlag for å unngå unødig venting i forbindelse med behandling. Pasientreisekontoret vil deretter sørge for best mulig tilrettelagt transport for pasienten.

Jeg vil avslutningsvis peke på at pasienter har anledning til å klage på vedtak fattet av det lokale pasientreisekontoret dersom de er uenige. Fylkesmannen er klageorgan for vedtaket, og kan vurdere både rettslige og faktiske forhold som legges til grunn for avgjørelsen.