Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:637 (2016-2017)
Innlevert: 07.02.2017
Sendt: 08.02.2017
Besvart: 15.02.2017 av utenriksminister Børge Brende

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Ulikhet i global helse er økende. I høst forelå en rapport fra FNs høynivåmodell som ga en detaljert og god beskrivelse av utfordringsbildet fulgt opp av konkrete anbefalinger. Den internasjonale legemiddelindustrien har sterke allierte i den vestlige verden og det er stor mostand i USA, Japan og EU mot å behandle rapporten på øverste nivå i FN og WHO.
Hvordan stiller Norge seg til rapporten og hva vil ministeren konkret gjøre for at den blir drøftet videre på forpliktende nivå i FN, og i WHO/WHA i mai?

Begrunnelse

Det er en global helseutfordring å sørge for forskning og behandling av sykdommer som rammer den fattige delen av befolkningen. Legemiddelindustrien er markedsstyrt og det forskes lite på medisiner som kan kurere sykdommer som i hovedsak rammer mindre kjøpesterke grupper, så som tuberkulose og malaria.

Det er først når verdens rike land føler seg truet at det ble fortgang i utviklingen av en ebola-vaksine. Til tross for at viruset har tatt afrikanske liv i over 40 år.

Det var også etter stort internasjonalt press man fikk billigere hiv-medisiner på begynnelsen av 2000- tallet og i fjor fikk humanitære organisasjoner tilgang på billigere vaksine mot lungebetennelse. Lungebetennelse tar livet av en halv million barn årlig. Men den reduserte prisen gjelder kun i "akutte" situasjoner og tilbys ikke helsemyndighetene i de landene hvor behovet for vaksine er størst, der de mest sårbare barn bor.

Det er behov for varige, forutsigbare løsninger. Det trengs politiske reguleringer og vi kan ikke bare basere oss på industriens eventuelle veldedighet.

I høst kom en rapport fra FNs høynivå panel om innovasjon og tilgang til helseteknologi. Rapporten gir en detaljert oversikt over svikten i det globale systemet for medisinsk forskning og utvikling av medisiner, vaksiner og diagnoseverktøy for udekkede behov verden over, og foreslår konkrete tiltak. Rapporten gir anbefalinger på tre hovedområder: - patenter og tilgang på helseteknologi; -insentiver for forskning og utvikling; -styring, ansvar og åpenhet.

Skal internasjonal politikk lykkes med å redusere de voksende ulikheter i global helse, må ikke denne rapporten støves vekk, men behandles i de overordnede politiske organene i FN og WHO.

Internasjonal legemiddelindustri har stor makt og motstanden mot å følge opp rapporten er stor i USA, Japan og EU. Utviklingslandene har fått lite støtte og Norge har heller ikke vært særlig tydelig frem til nå.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Tilgang til livreddende medisiner og vaksiner i utviklingsland har vært et viktig mål for norsk bistand i en årrekke. Gjennom for eksempel vaksinealliansen Gavi har Norge bidratt til at millioner av barn har blitt vaksinert.

Norge har også bidratt til å fremme diskusjon rundt tilgang til medisiner i Verdens helseorganisasjon. Under styremøtet i Verdens helseorganisasjon i januar foreslo Norge og flere andre land at

rapporten fra FNs høynivåpanel bør sees i sammenheng med Verdens helseorganisasjons eget arbeid på dette området. Det vil nå bli anledning for videre diskusjon om å styrke tilgangen til legemidler under helseforsamlingen i mai under agendapunktet om medisin- og vaksinemangel.

Årsakene til at utviklingsland har manglende tilgang på medisiner og vaksiner er mange og komplekse. Tilgang avhenger blant annet av priser, innkjøpssystem, regulatoriske rammeverk, og i hvilken grad land har fungerende helsesystemer med kvalifisert helsepersonell. Rapporten fra FNs høynivåpanelet fokuserer i hovedsak på immaterielle rettigheter, som er et av mange elementer som påvirker prisen på medisiner og vaksiner. Over 90 prosent av legemidlene på listen over anbefalte legemidler fra Verdens helseorganisasjon, er ikke underlagt patenter.

Gjennom blant annet legemiddelinitiativet UNITAID fremmer Norge frivillige ordninger for at patentholdere kan lisensiere produksjon av legemidler til generiske produsenter, for salg til lav pris i fattige land. Når det gjelder medisiner og vaksiner som enda ikke er utviklet, og som ikke har et kommersielt marked, støtter vi produktutviklingspartnerskap for å stimulere forskning og utvikling. Utvikling av incentivordninger og innkjøpsgarantier er andre metoder vi har bidratt til for å stimulere produktutvikling og prisreduksjoner. Statsministerens lansering nylig av den nye globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI), er et annet eksempel på hvordan vi bidrar til å utvikle nye vaksiner.