Ruth Grung (A): Ulikhet i global helse er økende. I høst forelå en rapport fra FNs høynivåmodell som ga en detaljert og god beskrivelse av utfordringsbildet fulgt opp av konkrete anbefalinger. Den internasjonale legemiddelindustrien har sterke allierte i den vestlige verden og det er stor mostand i USA, Japan og EU mot å behandle rapporten på øverste nivå i FN og WHO.
Hvordan stiller Norge seg til rapporten og hva vil ministeren konkret gjøre for at den blir drøftet videre på forpliktende nivå i FN, og i WHO/WHA i mai?
Begrunnelse
Det er en global helseutfordring å sørge for forskning og behandling av sykdommer som rammer den fattige delen av befolkningen. Legemiddelindustrien er markedsstyrt og det forskes lite på medisiner som kan kurere sykdommer som i hovedsak rammer mindre kjøpesterke grupper, så som tuberkulose og malaria.
Det er først når verdens rike land føler seg truet at det ble fortgang i utviklingen av en ebola-vaksine. Til tross for at viruset har tatt afrikanske liv i over 40 år.
Det var også etter stort internasjonalt press man fikk billigere hiv-medisiner på begynnelsen av 2000- tallet og i fjor fikk humanitære organisasjoner tilgang på billigere vaksine mot lungebetennelse. Lungebetennelse tar livet av en halv million barn årlig. Men den reduserte prisen gjelder kun i "akutte" situasjoner og tilbys ikke helsemyndighetene i de landene hvor behovet for vaksine er størst, der de mest sårbare barn bor.
Det er behov for varige, forutsigbare løsninger. Det trengs politiske reguleringer og vi kan ikke bare basere oss på industriens eventuelle veldedighet.
I høst kom en rapport fra FNs høynivå panel om innovasjon og tilgang til helseteknologi. Rapporten gir en detaljert oversikt over svikten i det globale systemet for medisinsk forskning og utvikling av medisiner, vaksiner og diagnoseverktøy for udekkede behov verden over, og foreslår konkrete tiltak. Rapporten gir anbefalinger på tre hovedområder: - patenter og tilgang på helseteknologi; -insentiver for forskning og utvikling; -styring, ansvar og åpenhet.
Skal internasjonal politikk lykkes med å redusere de voksende ulikheter i global helse, må ikke denne rapporten støves vekk, men behandles i de overordnede politiske organene i FN og WHO.
Internasjonal legemiddelindustri har stor makt og motstanden mot å følge opp rapporten er stor i USA, Japan og EU. Utviklingslandene har fått lite støtte og Norge har heller ikke vært særlig tydelig frem til nå.