Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:654 (2016-2017)
Innlevert: 09.02.2017
Sendt: 10.02.2017
Besvart: 17.02.2017 av kulturminister Linda C. Hofstad Helleland

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Hvilke kriterier ligger til grunn for endringer gjort ved tildeling av årets pressestøtte og var det departementet eller Medietilsynet som tok avgjørelsen, og hvorfor ble aviser som fikk kutt ikke varslet tidligere?

Begrunnelse

Ved fjorårets tildeling av pressestøtte er det tydelig at det er gjort store forskyvninger mellom kategoriene som bryter med gammel praksis og avisenes forventninger. Her flyttes penger fra riksspredte meningsaviser til lokale nummer to-aviser uten at det har vært politisk drøftet eller Mediemangfoldsutvalget har fått komme med sin innstilling. En ansvarlig mediepolitikk forutsetter langsiktige og forutsigbare rammer. Når dette blir kjent for avisene to måneder før budsjettårets slutt, kan det få alvorlige følger for de enkelte avisene. I et slikt lys blir regjeringens ønske om å kutte ytterligere i pressestøtten enda mer alvorlig.

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda C. Hofstad Helleland: Med utgangspunkt i begrunnelsen for spørsmålet, legger jeg til grunn at representanten Grande sikter til tildelingen av produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier for 2016. (Fordelingen for 2017 blir ikke endelig vedtatt før i oktober.)

Generelt om systemet for fordeling av produksjonstilskudd

Fordelingen av produksjonstilskudd i 2016 var basert på gjeldende forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (forskrift av 25. mars 2014 nr. 332). Forskriften inneholder detaljerte regler om vilkår for og fordeling av produksjonstilskudd.

Forskriften definerer de ulike gruppene av medier som er berettiget til tilskudd. Gjennom kriterier knyttet til størrelse, konkurranseposisjon, utgiversted og distribusjon avgrenses medier som har sammenliknbar økonomisk situasjon og dermed tilskuddsbehov. Fordelingen av bevilgningen mellom disse gruppene avgjøres imidlertid gjennom tilskuddssatser som fastsettes for hvert enkelt tilskuddsår, jf. forskriften § 9 fjerde ledd.

Hensikten er at fordelingen skal kunne justeres på bakgrunn av den økonomiske utviklingen i de ulike mediegruppene. Systemet gir ordningen en viss nødvendig fleksibilitet, samtidig som den er grunnleggende forutsigbar. Videre sikrer det bransjen innsyn og medbestemmelse i fordelingen. Dette er ikke noe nytt, men har vært gjeldende system gjennom mange år. Stortinget er orientert om ordningen ved flere anledninger, senest Meld. St. 20 (2013-2014).

Tilskuddssatsene fastsettes av Kulturdepartementet etter forslag fra Medietilsynet. Prosessen er at tilsynet utarbeider et forslag basert på bevilget beløp og innhentede økonomidata. Dette forslaget drøftes deretter med mediebedriftenes hovedorganisasjoner (Mediebedriftenes landsforening og Landslaget for lokalaviser) før departementet fatter en beslutning.

Fordelingen av produksjonstilskudd for 2016

Produksjonstilskuddet er en rammebevilgning, noe som innebærer at regelverket ikke gir mediene rett til en spesifikk sum, men til en andel av den bevilgede potten. Andelen vil derfor bl.a. avhenge av antall medier som kvalifiserer til støtte det enkelte år.

Sju nye medier oppfylte vilkårene for tilskudd i 2016, noe som innebar at summen til fordeling mellom tidligere tilskuddsmottakere ble redusert med ca. 12 millioner kroner fra 2015 til 2016.

Medietilsynets analyse av den økonomiske utviklingen i de ulike gruppene av tilskuddsberettigede medier viste at nummertomedier i storbyene og "øvrige" nummertomedier hadde hatt en vesentlig svakere økonomisk utvikling enn de øvrige avisene de siste fem årene. Videre viste analysen at de samme gruppene kan forvente et større fall i driftsinntektene som følge av utviklingen på annonsemarkedet. I tillegg ble det vist til at de minste nummerén- og alenemediene (ukeavisene) har et marginalt driftsgrunnlag.

Med bakgrunn i Medietilsynets økonomiske analyse og forslag, fastsatte departementet tilskuddssatsene for 2016 i brev av 21. oktober 2016. Beslutningen innebar en viss skjerming av de gruppene av tilskuddsmottakere som ifølge tilsynets økonomiske analyse var særlig sårbare for kutt i tilskudd.

Tidspunktet for avklaring

Representanten Grande spør også hvorfor aviser som fikk kutt ikke ble varslet tidligere.

Fordelingen av tilskudd mellom de mediene som kvalifiserer for støtte foretas på bakgrunn av kriterier knyttet til opplag, utgivelseshyppighet, lokal konkurranseposisjon, økonomisk situasjon mv. i året før tilskuddsåret.

En del av disse opplysningene foreligger ikke før mediebedriftenes årsregnskap og årsberetninger foreligger – normalt i juni, i enkelte tilfeller også senere. Dette gjelder opplysninger om driftsoverskudd, ev. utbetaling av utbytte, konserntransaksjoner osv.

Når alle opplysningene er innhentet av tilsynet, utarbeider tilsynet et forslag til tilskuddssatser som så drøftes med medienes organisasjoner før forslaget legges fram for departementet for endelig beslutning. Departementets beslutning og Medietilsynets endelige vedtak om tildeling til de enkelte mottakerne fattes derfor normalt i september/oktober i tilskuddsåret. Alle kvartalsvise utbetalinger før dette tidspunktet er å regne som forskudd.