Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:661 (2016-2017)
Innlevert: 10.02.2017
Sendt: 13.02.2017
Besvart: 21.02.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Hvorfor er det ikke mulig å gi kjønnspoeng til menn som søker psykologi når det er mulig å gi det til menn som søker veterinærstudiet eller dyrepleierutdanningen?

Begrunnelse

Jeg viser til intervju Barne- og likestillingsministeren har gitt til NRK hvor hun hevder at likestillingsloven må endres om det skal kunne gis kjønnspoeng til menn når de søker psykologstudiet. Ifølge samordna opptak gis det kjønnspoeng til en rekke studier (masterprogram i teknologi og ingeniørfag, maritime fag eller landbruksstudier) hvis du er kvinne. Er du mann får du 2 kjønnspoeng hvis du søker:

- veterinærstudiet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

- dyrepleierutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Dette viser at det gis kjønnspoeng til både menn og kvinner allerede i dag.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Likestillingsloven § 7 første ledd slår fast at positiv særbehandling av det ene kjønn er lovlig, dersom særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål og såfremt det er et rimelig forhold mellom det som ønskes oppnådd og hvor inngripende forskjellsbehandlingen vil være for den eller de som stilles dårligere. Likestillingslovens regel om positiv særbehandling gjelder som hovedregel for kvinner.

Det følger videre av § 7 annet ledd at det kan gis forskrift om hvilke former for særbehandling som tillates, herunder bestemmelser om særbehandling av menn i forbindelse med undervisning av og omsorg for barn. Adgangen til positiv særbehandling for menn er regulert i forskrift av 17. juli 1998 nr. 622 om særbehandling av menn. Forskriften åpner for moderat kvotering av menn ved tilsetting i stillinger eller ved opptak til utdanning knyttet til undervisning av eller omsorg for barn.

Av forarbeidene til dagens likestillingslov, Prop. 88 L (2012-2013), fremgår det klart at adgangen til positiv særbehandling av menn er uttømmende regulert i forskriften. Loven ble vedtatt i 2013 og erstattet likestillingsloven av 1978. Reglene om positiv særbehandling ble videreført uforandret fra 1978-loven. Forarbeidene til 1978-loven, Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) er ikke like klare som forarbeidene til 2013-loven når det gjelder positiv særbehandling av menn. Av forarbeidene til 1978-loven fremgår det riktignok klart at adgangen til positiv særbehandling skal brukes til fordel for kvinner, med mindre særbehandlingen gjelder stilling eller utdanning knyttet til omsorg for eller undervisning av barn. Det fremgår videre av forarbeidene at loven ikke tok sikte på å:

« … endre den praksis som har utviklet seg i tilknytning til positiv særbehandling av menn ved opptak til utdanning.»

Det er imidlertid ikke ytterligere utdypet hvilken praksis departementet her sikter til.

Adgangen til å gi tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn følger av forskrift av 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning (opptaksforskriften), som har hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Bestemmelsen i opptaksforskriften er kjønnsnøytral og gjelder derfor både for menn og kvinner. Jeg har vært i kontakt med kunnskapsministeren og vår felles vurdering er at praksisen med tilleggspoeng til menn ved opptak til veterinærstudiet og dyrepleierutdanningen ikke er i samsvar med forskrift om særbehandling av menn. Jeg er informert om at kunnskapsministeren vil se nærmere på dette.

Stortinget vedtok i fjor, mot Høyre og Fremskrittspartiets stemmer, å utrede bruken av kjønnspoeng. Regjeringen ønsket i Likestillingsmeldingen ikke å oppfordre til bruk av ulike typer kjønnskvoter, fordi vi mener at dette binder institusjonene til å ta opp søkere med svakere resultater til populære studier, mens søkere av det motsatte kjønn med bedre kvalifikasjoner blir forbigått.

Positiv særbehandling er som hovedregel bare lovlig dersom det er egnet til å fremme lovens formål og såfremt det er et rimelig forhold mellom det som ønskes oppnådd og hvor inngripende forskjellsbehandlingen vil være for den eller de som stilles dårligere. Hvilke særbehandlingstiltak som eventuelt kan tillates vil måtte vurderes konkret og på bakgrunn av de generelle føringene i loven. I tillegg må vilkårene tolkes i tråd med relevante EU-direktiver og EU-domstolens praksis.

Spørsmålet om positiv særbehandling av menn er et av mange temaer som tas opp i forslaget til ny felles likestillings- og diskrimineringslov som jeg tar sikte på å fremme for Stortinget i løpet av våren. I høringsforslaget foreslo jeg i større grad å likestille menn og kvinner, for å få en mer kjønnsnøytral lov. Loven avklarer ikke endelig hvilke former for positiv særbehandling som er tillatt, for eksempel om det er adgang til å gi tilleggspoeng eller innføre kvoter for det underrepresenterte kjønn ved opptak til utdanning. Dette spørsmålet må utredes nærmere, jf. stortingets anmodningsvedtak nr. 605 av 14.april 2016.