Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:668 (2016-2017)
Innlevert: 14.02.2017
Sendt: 14.02.2017
Besvart: 22.02.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Mener kunnskapsministeren at offentlig godkjente skoler i Norge kan undervise i kreasjonisme, enten som en erstatning for Darwins evolusjonslære, eller at man setter dem opp som to likestilte forklaringer, og er det uklarheter i lovverket som kunnskapsministeren mener bør tas tak i, for å sikre at opplæringen i religiøse friskoler er kunnskapsbasert, og ikke etter religiøs overbevisning?

Begrunnelse

I Human-Etisk Forbunds tidsskrift, Fri tanke, har det vært skrevet flere artikler om kreasjonisme, blant annet at organisasjonen "Skaper" vil inn i norsk skole og undervise i såkalt ung-jord kreasjonisme. Det er en religiøs tro om at universet, jorden og alt liv på jord ble skapt av en gud for mindre enn 10.000 år siden. Dette står i sterk motstrid til naturvitenskaplig teori og forskere advarer mot en utvikling der religiøs overbevisning skal kunne erstatte eller likestilles med forskningsbasert kunnskap. Tidsskriftet "Fri tanke" viser videre til at Høyesterett i USA i en rekke saker har avvist forsøk på å undervise i kreasjonisme i det amerikanske skoleverket. Begrunnelsen har vært at kreasjonisme anses å være religion, og at religiøs forkynnelse i skolen er forbudt i henhold til den amerikanske grunnloven. Kreasjonisme er ikke noe som bare foregår i USA. Ifølge danske forskere som har gitt ut boken "Creationism in Europe", så er kreasjonisme også på frammarsj i Europa, men at det fortsatt skjer i det skjulte. En av forfatterne, forsker Hans Henrik Hjermitslev ved UC Syd Danmark, uttaler til tidsskriftet "Videnskapen" at "Kampen mellom vitenskap og kreasjonisme foregår ikke blant vitenskapsfolk. Den foregår i skolesystemet". På spørsmål fra Human-Etisk forbund om det er lovlig å undervise i kreasjonisme på kristne privatskoler i Norge, så svarer Utdanningsdirektoratet at skoler har anledning til å gjennomføre opplæringen i samsvar med sitt syn og sin overbevisning. Direktoratet legger til at de har tillit til at skolene selv kan trekke en fornuftig grense mellom hva som er egen religion og andre syn. Det er departementet som fastsetter læreplanene for den offentlige skolen og ev. godkjenner alternative læreplaner for de private skolene. På denne bakgrunn vil jeg stille kunnskapsministeren spørsmål om han deler Utdanningsdirektorats syn på saken eller om han ser svakheter med lovverket og/eller godskjenningsreglementet for private skoler, som han ev. ser behovet for å følge opp.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Friskoler skal gi opplæring som er «jevngod» med opplæringen som gis i offentlige skoler. Kravet om jevngod opplæring innebærer at opplæringen i innhold og nivå skal gi de samme kunnskapene og ferdighetene som den offentlige skolen skal formidle. For skoler som er godkjent etter lovens § 2-1 andre ledd bokstav a, livssynsskoler, er det i forskriften stilt krav om at verdigrunnlaget er synliggjort i skolens læreplaner. Dette kravet må ses i sammenheng med den retten elever og foreldre har til å velge opplæring i tråd med eget livssyn, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 2.

Alle friskoler skal gi opplæring i tråd med læreplaner godkjent av Utdanningsdirektoratet. Det er læreplanverket for Kunnskapsløftet som er utgangspunktet for vurderingen av om skolens læreplaner er jevngode. Hvorvidt en skole kan få godkjenning for å undervise i kreasjonisme, vil måtte bero på en konkret vurdering av skolens læreplanverk. Det vil f.eks. være relevant å se hen til hvordan dette er innarbeidet, omfanget og innholdet i læreplanverket for øvrig. Det vil imidlertid ikke være forenlig med kravet om jevngode læreplaner dersom skolen unnlater å undervise om evolusjonsteorien. Det vil også være i strid med kravet om jevngodhet hvis skolen unnlater å gi opplæring i vitenskapelig tenkemåte.

Kravet om jevngod opplæring ble innført i friskoleloven av 2003 og har blitt videreført uendret frem til dagens friskolelov. Jeg mener dagens regelverk og praksis knyttet til godkjenning av læreplaner sikrer balanse mellom likeverdighet og handlingsrom til å tilby reelle alternativer til den offentlige skolen, og ser derfor ikke behov for endringer på dette punktet.