Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:678 (2016-2017)
Innlevert: 15.02.2017
Sendt: 15.02.2017
Besvart: 21.02.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Krokan-dommen fra 2013 fastslår at det er statens ansvar å erstatte sau i utmark utover normaltap. I følge dommen skal erstatningssaker som var omfattet av rettsaken, behandles på nytt. Det foreligger flere slik saker som er bekreftet mottatt, men ikke behandlet.
Kan statsråden bekrefte at disse sakene skal behandles i henhold til rettsavgjørelsene i Krokan-saken og ikke etter ny forskrift utarbeidet i ettertid, og hvor tid vil det bli truffet avgjørelser i de aktuelle sakene?

Begrunnelse

Krokan-dommen ble avsagt etter søksmål fra Ola Krokan og ni andre. Dommen fastslo at det er et statlig ansvar å erstatte tap av sau i utmark utover normaltap dersom det ikke er bevis for at dette tapet ikke kan tilskrives rovdyr.
Etter avsigelse av Krokan-dommen endret Miljødirektoratet erstatningsforskriften, noe som førte til en svekkelse av retten til erstatning ved tap av sau på grunn av rovdyr.
Det er behov for å avklart at statsråden deler premissene som ble gitt i Krokan-dommen om at innmeldte erstatningssaker skal behandles i henhold til rettsavgjørelsen i Krokan-saken når de er innlevert før endrede retningslinjer trådte i kraft. Det er nå gått 3 år uten at det er gitt svar på erstatningssøknadene.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Innledningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at lagmannsretten i dommen sier seg enig med staten i at det ikke er noen presumsjon for at alt tap utover normaltap skyldes rovvilt. Det er derfor ikke riktig å si at dommen fastslår at det er statens ansvar å erstatte sau i utmark utover normaltap. Retten mente imidlertid at forvaltningen ikke hadde foretatt en tilstrekkelig bred vurdering av mulig tapsårsaker. Etter dommen tilkjente Miljødirektoratet, ut fra en rimelighetsbetraktning, full erstatning til Krokann og de øvrige partene i rettsaken uten å gå konkret inn i sakene.
Etter dommen ble det åpnet for at også andre enn partene i saken kunne be om ny vurdering av sine tidligere erstatningssaker. Miljødirektoratet mottok begjæring om omgjøring av 77 vedtak. I tråd med premissene i dommen har Miljødirektoratet i hver enkelt av de sakene de har fått til behandling gjort en grundig ny vurdering, bl.a. av andre mulige tapsårsaker enn tap til rovvilt. I noen saker har dette ført til at det er gjort et nytt vedtak der erstatningen er fastsatt annerledes enn i det opprinnelige vedtaket. Det er ingen tvil om at sakene skal vurderes ut fra regelverk slik de gjaldt på det tidspunkt sakene ble behandlet første gang.
I de tilfellene der direktoratet ikke har funnet grunnlag for å endre tidligere vedtak, foreligger det ikke noe nytt vedtak som det er adgang til å klage over. Departementet har allikevel åpnet for at de som ønsker det også kan få prøvet sin sak for departementet. Dette har medført at departementet har fått tilsendt 49 saker/ erstatningsoppgjør. Siden dette er saker der det er nødvendig å gå grundig inn i alle sider av saken, ikke minst de nye opplysninger Miljødirektoratet har innhentet, tar behandlingen av disse sakene dessverre lang tid. Den lange saksbehandlingstiden er også preget av at vi arbeider med flere omfattende prosesser på rovviltfeltet. Det har medført at dette arbeidet har trukket lengre ut i tid enn opprinnelig planlagt.