Skriftlig spørsmål fra Anders Tyvand (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:682 (2016-2017)
Innlevert: 15.02.2017
Sendt: 16.02.2017
Besvart: 23.02.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anders Tyvand (KrF)

Spørsmål

Anders Tyvand (KrF): Vil statsråden ta initiativ til at også elever på VGS får opplæring i jødedommen, samt gjøre de nødvendige justeringer av læreplanen slik at dette sikres?

Begrunnelse

I en tid med økende antisemittisme på det europeiske kontinentet er det underlig at det ikke er obligatorisk å lære om jødedommen også på VGS. Undervisning i jødedommen vil også bidra til en dypere forståelse av kristendommen og islam, som er obligatoriske emner på VGS.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Skolen har et ansvar for at alle elever skal lære om jødedommen. Derfor er jødedom en sentral del av det obligatoriske KRLE-faget gjennom 10 år på grunnskolen, og slik har det vært siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Det er egne kompetansemål om jødedom etter både 4., 7. og 10. trinn. Blant annet skal elevene kunne forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner og ha oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag.
Når det gjelder videregående opplæring, er faget religion og etikk kun obligatorisk for elever som går studieforberedende programmer. Dette faget legger vekt på religiøse og filosofiske tradisjoner i norsk, europeisk og internasjonal sammenheng, og det skal bidra til kunnskap om og respekt for ulike religiøse, livsynsmessige og etiske ståsteder i lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. I denne læreplanen er det de største religionene – kristendom og islam – som nevnes eksplisitt. I tre av fagets fire hovedområder vil det likevel være et av flere alternativ for skolene å knytte undervisningen til kunnskap om jødedom. Det er opp til den enkelte skole og lærer å velge hvordan kompetansemålene fylles med innhold, og jeg har grunnleggende tillit til at de gjør gode profesjonsfaglige vurderinger som bidrar til elevenes danning og læring.
Det holdningsskapende arbeidet er viktig, og regjeringen har prioritert dette på flere måter. Høsten 2016 lanserte regjeringen den tverrdepartementale handlingsplanen mot antisemittisme. Tiltakene er rettet mot mange områder, deriblant skolen. Et av tiltakene på skoleområdet er Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme – et tilbud om kompetanseutvikling i skolen, som bidrar til forebygging av rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Skolen har en viktig rolle i kampen mot rasisme, hatefulle ytringer og antisemittisme. Gjennom handlingsplanen vil regjeringen også styrke forskning om antisemittisme og jødisk liv i dag, og det er blant annet bevilget midler til forskning om gruppebaserte fordommer i skolen.
Det er all grunn til å ta utfordringen med økende antisemittisme på alvor, og det er viktig at elevenes læring har sammenheng med skolens verdigrunnlag. Det utarbeides nå en ny generell del av læreplanverket, og dette dokumentet skal utdype verdigrunnlaget i formålsparagrafen. En viktig del av skolens verdigrunnlag er blant annet historisk og kulturell innsikt og forankring, respekt for menneskeverdet, likeverd og solidaritet.
Regjeringen har nylig startet arbeidet med fornyelsen av læreplanene for grunnopplæringen og for fellesfagene i videregående opplæring. For å sikre at fagfornyelsen fører til at skolefagene legger bedre til rette for elevenes dybdelæring og bedre kompetanse i fagene, er det viktig at de konkrete vurderingene av innholdet i læreplanene gjøres av fagpersoner. Vi legger opp til bred involvering av ulike fagmiljøer og organisasjoner i arbeidet med fagfornyelsen.