Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:690 (2016-2017)
Innlevert: 16.02.2017
Sendt: 17.02.2017
Besvart: 24.02.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Dersom man bruker samme beregningsmåte, hvor mange statlige arbeidsplasser har blitt lagt ned eller flyttet fra fylkene utenfor Oslo i samme periode?

Begrunnelse

Regjeringen har ved flere anledninger oppgitt tall på at det er flyttet ut i overkant av 400 statlige arbeidsplasser i direktorater og etater fra Oslo i denne stortingsperioden.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I den nylig fremlagte Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser gir regjeringen en oversikt over beslutninger om nyetablering av statlige virksomheter utenfor Oslo, og flytting av statlige arbeidsplasser ut av Oslo i perioden 2013–2017. Denne oversikten er virksomhets- og stedsspesifikk. Beregningsmåten bak er en summering av anslagene på hvor mange arbeidsplasser den enkelte virksomhet vil operere med på de aktuelle stedene.
Det finnes ingen lett tilgjengelig tilsvarende oversikt over nedleggelser av bestemte virksomheter eller kontorer, eller flyttinger, mellom forskjellige deler av landet. Samlet sett er det relativt få direkte lokaliseringsbeslutninger på departements- og regjeringsnivå. Statlig sektor er i kontinuerlig endring, uansett hvor i landet oppgaver utføres og kontorsteder er lokalisert. De viktigste årsakene til endringer i antall ansatte over tid er utvidelse/reduksjon av oppgaveportefølje, økt/redusert arbeidsmengde og ambisjonsnivå innenfor nåværende oppgaveportefølje, og effektivisering. Dette kommer frem i Direktoratet for IKT og Forvaltnings notat 2016:4 Utviklingen i antall ansatte i sentral statsforvaltning. En kartlegging av årsaker.
Ofte vises det til tall fra Statens Sentrale Tjenestemannsregister (SST) for å belyse utviklingstrekkene i antallet statlige ansatte i landets fylker. Tallene her omfatter statsforvaltningen, og inkluderer således ikke statsforetak, helseforetak og sykehus, stiftelser o.l. Fra og med 2015 blir data for statlig ansatte innrapportert gjennom den nye A-ordningen. Det er usikkerhet i dataene grunnet overgangen fra SST til A-ordningen, noe som gjør det vanskelig å sammenligne perioden før og etter 2015.
Videre ble dataene i det tidligere SST i utgangspunktet hentet inn som grunnlag i forbindelse med lønnsforhandlinger i staten. Datagrunnlaget er dermed ikke samlet inn med formål om å si noe om statsforvaltningens organisering eller fordeling av ansatte på kommuner og fylker. For enkelte virksomheter vil ikke den rapporterte geografiske fordelingen gjenspeile den reelle geografiske fordelingen. Det kan for eksempel være feilkilder der en virksomhet har hovedkontor et sted og en regional tilstedeværelse andre plasser i landet, uten at dette er innrapportert. Det kan også være endringer i hvilke virksomheter som innrapporterer ansatte over tid.
Samlet fører disse forholdene til at det er en viss usikkerhet ved tallene, særlig ved sammenligninger over tid. Det er derfor grunn til å være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner. Med dette forbeholdet, indikerer tallene at det samlet sett ikke synes å være grunn til å anta at det har vært nedgang i antallet statlige arbeidsplasser i fylkene utenfor Oslo i den siste stortingsperioden. Tallene indikerer tvert imot vekst i statlige arbeidsplasser i de aller fleste fylker. Jeg viser videre til tabellene 3 og 4 i Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser, som viser andel statlige ansatte i henholdsvis, de 25 største bo- og arbeidsmarkedsregionene, og de 26 bo- og arbeidsmarkedsregionene med høyest andel statlige ansatte, per 2015. Tabellene viser også utviklingen i et tiårsperspektiv frem til 2015. Vi vil arbeide videre med å få fram bedre tall som kan brukes til å følge den geografiske utviklingen og fordelingen fremover.