Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:695 (2016-2017)
Innlevert: 17.02.2017
Sendt: 17.02.2017
Besvart: 27.02.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil statsråden snarest sørge for at fosterforeldre som mottar ytelser fra NAV ikke får avkortning i sine ytelser ved å innføre en særordning for fosterforeldre, og hvilke muligheter har NAV til å utøve rimelig skjønn i tilfeller som beskrevet under?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt gjort kjent med en sak som for mange strider mot alminnelig rettsoppfatning. Det skal ikke være mulig å få et reelt økonomisk tap ved å være fosterforeldre, selv om man skulle bli syk under oppdraget, og i en periode mottar ytelser fra NAV. Statsråd Solveig Horne er opptatt av at ingen skal tape på å være fosterforeldre, og statsråden sa i januar 2014 at gode rammevilkår for fosterforeldres er høyt prioritert i departementet. Likevel mottar en kreftsyk fosterfar et krav fra NAV om tilbakebetaling av feil utbetalte arbeidsavklaringspenger, dette kravet er på 293 000 kroner. Fosterhjemsgodtgjørelsen skulle gå til avkortning av trygden. Denne urimelige situasjonen har ført til sterk uro, og det ene fosterbarnet som har bodd der i flere år, er nå urolig for om han må flytte. Det lønner seg nemlig økonomisk å avslutte oppdraget. Familien har to fosterbarn og de har hatt fosterbarn i 9 år. Hjemmet får ikke lenger noen godtgjøring for jobben, siden denne avkortes i trygden. NRK har dekket saken. Fosterhjemsforeningen har lenge ment at det er behov for en særordning for fosterhjem. En frisk person får fosterhjemsgodtgjørelsen sin uavkortet, men om man blir syk går den samme godtgjørelsen til avkortning av trygdeytelsene.
Denne problemstillingen har Venstre reist for regjeringen ved en rekke anledninger og var også en av grunnene til Venstres representantforslag, Dokument 8:30 S (2013-2014), Innst. 204 S (2013-2014), om å nedsette et offentlig utvalg som skulle gjennomgå fosterhjemsomsorgen. Det resulterte i en stortingsmelding som ikke løste denne problemstillingen. Venstre har stilt tre skriftlige spørsmål til regjeringen, Dokument nr. 15:334 (2013-2014) og nr. 15:726 (2013-2014), og nr. 15:1183 (2013-2014), som løfter lignende problemstillinger.
Navs praksis er uholdbar og Venstre har gjennom disse årene hatt en klar forventning om at regjeringen skal rydde opp i en praksis som slår veldig uheldig ut for fosterhjemmene våre. Vi kan ikke ha en praksis der fosterforeldre taper penger på å være fosterforeldre og der det mest økonomisk lønnsomme vil være å si opp fosterhjemskontrakten. Fosterhjem er det stort behov for, og vi vet at det er svært uheldig for fosterbarn å måtte flytte mellom flere hjem. Navs praksis er urimelig, urettferdig og bryter med statens målsetting om å legge til rette for å skape livslange relasjoner for fosterbarn. En syk forelder kan være en god omsorgsperson selv man ikke kan utføre et fysisk arbeid.
Bufdir har, med innspill fra Norsk Fosterhjemsforening, utarbeidet en oversikt over problemstillinger knyttet til fosterforeldrenes økonomiske stilling når de mottar ytelser fra NAV. Bufdir gir forslag til løsninger på problemene og anser det påkrevet at det blir et særskilt unntak for fosterforeldre iht. regelverket som følge av de særskilte hensyn som gjelder fosterhjemsoppdrag.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Regjeringen er opptatt av å gi gode rammebetingelser, veiledning og støtte til familier som påtar seg det viktige ansvaret det er å være fosterforeldre. Barne- og likestillingsministeren la i fjor la fram en stortingsmelding om fosterhjem til barns beste, hvor utfordringer med ordningen ble drøftet og forslag til løsninger ble presentert. I etterkant av meldingen har Stortinget bedt regjeringen om å igangsette en utredning om fosterhjemsomsorgen. Regjeringen arbeider nå med å oppnevne et offentlig utvalg på fosterhjemsområdet og vil orientere Stortinget om utvalget våren 2017.
Den økonomiske kompensasjonen til fosterhjemsforeldre består av arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning. Utgiftsdekningen, som skal dekke kost, klær og fritidsaktiviteter, er skattefri. Arbeidsgodtgjørelsen blir utbetalt som lønnsinntekt, dvs. at den er pensjonsgivende og skattlegges som arbeidsinntekt. At arbeidsgodtgjørelsen er pensjonsgivende, skattepliktig inntekt har den fordelen at den dermed gir opptjening til pensjon, arbeidsavklaringspenger og andre trygdeytelser.
På den annen side fører dette som regel til reduksjon eller gradering (avkortning) av en trygdeytelse, og fosterforeldrene har plikt til å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om at de er fosterforeldre og mottar godtgjørelse. Plikten til å gi opplysninger om arbeid og inntekt gjelder likt for alle som mottar trygdeytelser. Unnlater man å gi slike opplysninger, slik at trygdeytelsene ikke avkortes løpende, vil Arbeids- og velferdsetaten senere kunne kreve tilbake for mye utbetalte ytelser. Ved vurderingen av om for mye utbetalte ytelser i det enkelte tilfellet skal kreves tilbake, og med hvor stort beløp, legges det bl.a. vekt på den enkeltes skyld og om etaten for eksempel kan klandres for å ha gitt mangelfull veiledning om opplysningsplikten.
Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men har stor forståelse for at familien det refereres til har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon.
Den økonomiske godtgjørelsen til fosterforeldre skal gjenspeile den innsatsen de gjør ved å påta seg et omsorgsoppdrag for samfunnet. Arbeid som fosterforeldre har i liten grad karakter av å være ordinært lønnsarbeid, oppgaven er mer på linje med å ta seg av egne barn. Jeg forstår derfor at mange kan reagere på at fosterforeldres arbeidsgodtgjørelse skal føre til gradering/avkortning av for eksempel arbeidsavklaringspenger. Generelt er det lite ønskelig å gi særregler for enkeltgrupper, både fordi det kan være krevende å begrunne noen enkeltgruppers særbehov fremfor andres, og fordi unntak generelt fører til et mindre oversiktlig regelverk. Det er som nevnt, både fordeler og ulemper ved at arbeidsgodtgjørelsen blir regnet som pensjonsgivende inntekt. Norsk Fosterhjemsforening er også opptatt av at godtgjørelsen fosterforeldre mottar, skal gi rett til opptjening av trygderettigheter og pensjon.
Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet hadde et møte med representanter fra Norsk Fosterhjemsforening 10. februar i år, hvor flere utfordringer som foreningens medlemmer opplever, ble tatt opp. Blant annet ble det påpekt at det er det viktig at fosterforeldre får god informasjon om hvilke rettigheter de har. Dette vil mitt departement, i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet og fosterhjemsforeningen, følge opp videre.
Jeg har satt i gang et arbeid med å gjennomgå avkortningsreglene i regelverkene for dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Dette kan også få betydning for enkelte fosterforeldre. I utvalget som barne- og likestillingsministeren skal sette ned, vil det også være naturlig å se nærmere på fosterforeldrenes rammevilkår og problemstillinger knyttet til trygdeytelsene, blant annet ved sykdom, uførhet og arbeidsledighet.