Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:696 (2016-2017)
Innlevert: 17.02.2017
Sendt: 17.02.2017
Besvart: 24.02.2017 av utenriksminister Børge Brende

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva har Norge gjort og hva gjør Norge for å hjelpe landene rammet av tørke og sult i Øst Afrika og for å forhindre at katastrofen forverres, hvilke bevilgninger og andre ressurser stilles til rådighet og hvor tas bevilgningene fra?

Begrunnelse

En sultkatastrofe er under utvikling i Øst- Afrika. Landene Somalia, Etiopia og Kenya er hardt rammet.
Om lag 71.000 barn er allerede alvorlig feilernært og risikerer å dø, mens over 360.000 barn under fem år er akutt feilernært, ifølge Redd Barna, gjengitt i Aftenposten 12.02. FN regner med at 2,9 millioner mennesker er rammet akutt, og at 3,3 millioner er i en vanskelig situasjon som snart kan bli enda verre. Røde Kors mener at 11 millioner mennesker står i fare for å rammes (Aftenposten 12.02).
Klimaendringene forsterker problemene og situasjonen tvinger flere mennesker til å legge ut på flukt. Dette krever akutte tiltak, men også langsiktige. Undertegnende ber derfor om at utenriksministeren i tillegg til å svare på hva Norge gjør, svarer på forholdet mellom langsiktig bistand og nødhjelpsinnsats. Regjeringen er tidligere blitt kritisert for å la nødhjelpsinnsats gå på bekostning av langsiktig bistand. En strategi som i tilfellet svekker arbeidet med å forebygge nye katastrofer.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Den humanitære situasjonen i Øst-Afrika er meget alvorlig og vil sannsynligvis bli enda verre utover i 2017. Hovedårsakene er konflikt, vedvarende fattigdom og redusert nedbør som følge av klimaendringer.
Det er erklært hungersnød i deler av Sør-Sudan, mens situasjonen i Somalia forverrer seg raskt. Kenya har erklært nasjonal krise på grunn av tørke. Etiopia opplevde i fjor den verste tørken på mer enn 30 år. Takket være myndighetenes egen innsats og internasjonal mobilisering har man så langt greid å unngå en større sultkatastrofe.
Norge følger utviklingen nøye og har gitt humanitær støtte til samtlige kriserammede land på Afrikas Horn, samtidig som den langsiktige bistanden videreføres. Dette er en region hvor det gjensidige avhengighetsforholdet mellom humanitær kriselindring og mer langsiktig arbeid er særdeles tydelig. Vi opplever stadig oftere at humanitære kriser svekker den fremtidige evnen til fattigdomsbekjempelse. Derfor er strategisk humanitær innsats i mange tilfeller et nødvendig bidrag også til langsiktig utvikling.
Vår støtte til klimasmart landbruk i Etiopia og til Røde Kors’ forebyggingsarbeid i Kenya er eksempler på vår vektlegging av forebyggende tiltak. I land som rammes av mer kronisk krise, som Sør-Sudan og Somalia, arbeider vi særskilt med å styrke samspillet mellom den humanitære og den langsiktige innsatsen.
Mye av den langsiktige bistanden og overgangsbistanden går til stabiliseringstiltak. Innsats for stabilisering er nødvendig for å danne grunnlaget for mer langsiktig utviklingsinnsats og fredsbygging. Flere kriser, ikke minst i Syria og rundt Tsjadsjøen, har satt humanitær finansiering under press. FN kom i 2017 med sin største globale humanitære appell noensinne.
For Norge er samarbeidet med FN strategisk viktig. Gjennom støtte til FNs nødhjelpsfond (CERF), FNs sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA), Verdens matvareprogram (WFP) og høykommissæren for flyktninger (UNHCR) bidrar Norge til effektivt humanitært arbeid i en rekke kriser. Denne støtten setter det internasjonale samfunnet i stand til å svare raskt også på krisene i Øst-Afrika. Norges totale ikke-øremerkede støtte til WFP, OCHA/CERF og UNHCR lå i fjor på om lag én milliard kroner.
Mens Norges langsiktige bistand til Sør-Sudan beløp seg til om lag 334 millioner kroner i 2016, mottok landet 321 millioner kroner til humanitære formål. Vi vil videreføre støtten, og Norge legger også press på de krigførende partene når det gjelder å slippe inn nødhjelp.
En stor del av midlene går til utdanning i krise. Skolegang for flyktninger og fordrevne er et av nøkkelelementene når det gjelder å legge til rette for langsiktig utvikling.
Norge ga i 2016 62 millioner kroner i humanitær støtte til Etiopia, i tillegg til 333 millioner kroner i bistand. De to siste årene har 163 millioner kroner gått til klimasmart jordbruk. Det legges opp til over 60 millioner kroner i støtte til klimasmart landbruk i 2017. Som en del av støtten til utdanning i krise, gikk det i 2015 og 2016 totalt 24,2 millioner kroner til skolemat i de tørkerammede områdene.
Støtten til Somalia fra det humanitære budsjettet var på totalt 70 millioner i 2016. For 2017 er det allerede annonsert et bidrag på 64 millioner kroner i lys av krisen i landet. Til sammenligning mottok Somalia i overkant av 330 millioner kroner i langsiktig bistand i 2016.
I Sudan er den humanitære situasjonen kritisk for store befolkningsgrupper, ikke minst for flyktninger og migranter fra nabolandene. Norge ga i 2016 45 millioner kroner i humanitær assistanse og 185 millioner kroner til langsiktig utvikling.
I Kenya har vi lenge hatt et samarbeid med landets Røde Kors. Den humanitære støtten til Kenya var på 28 millioner kroner i 2016, mens bistanden til utvikling lå på om lag 44 millioner kroner.
I Eritrea er det vanskelig å tilveiebringe sikker kunnskap om den humanitære situasjonen, men flyktningstrømmen fra landet er illevarslende. Den humanitære støtten var på 14 millioner kroner i 2016, mens den langsiktige innsatsen lå rundt 3 millioner kroner.
Når det gjelder tallene for 2016, må det tas forbehold om at disse kan justeres noe i forbindelse med kvalitetssikring av statistikken. Dette vil bli klart først i mars.
Norge vil gi omfattende bistand og humanitær støtte til regionen også i 2017.