Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:699 (2016-2017)
Innlevert: 17.02.2017
Sendt: 17.02.2017
Besvart: 28.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvilke av tiltakene i den nasjonale NCD-strategien 2013-2017 er iverksatt for å oppfylle målsettingen om at Norge skal bli foregangsland i å forebygge og gi god og likeverdig behandling av kronisk lungesykdom, kols?

Begrunnelse

I NCD- strategien oppgis følgende målsetting:

- Norge skal bli et foregangsland for forebygging av kols

- antall personer med ukjent kols skal reduseres

- fall i lungefunksjon og utvikling av alvorlig sykdom skal reduseres

- Norge skal bli et foregangsland for god og likeverdig behandling av kols

- kolsomsorgen skal ha en sterk brukerorientering

- økt oppmerksomhet på yrkesrelatert kols

- økt oppmerksomhet på sosial ulikhet i helse og på personer med samtidige psykiske lidelser eller rusproblemer

- økt oppmerksomhet på innvandrergrupper fra land der det røykes mye

Disse målsettingene følges opp av en rekke konkrete tiltak (s 17- 18).

Strategien utløper dette året og undertegnende ber om en oversikt over hva som er gjort og om det er en plan for gjennomføring av det som ikke er iverksatt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse- og omsorgsdepartementet presenterte 6. september 2013 NCD-strategien for perioden 2013-2017, som skal bidra til å nå overordnede mål om å redusere for tidlig død av de fire ikke-smittsomme folkesykdommene hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft med 25 prosent innen 2025. Tiltak og målsettinger i denne strategien er i stor grad videreført i nyere politiske dokumenter som er behandlet i Stortinget. Jeg viser særlig til Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter. Vedtatt politikk skal kort oppsummert bidra til å forebygge mer, fange opp sykdom i en tidlig fase, gi god behandling der folk bor, og hjelpe folk til å mestre livet med kronisk sykdom.

NCD-strategien viser til at de fire sykdommene i stor grad har felles underliggende årsaker: tobakksbruk, feil kosthold, alkohol og manglende fysisk aktivitet. Folkehelsetiltak og primærforebygging har derfor i stor grad handlet om tiltak som skal hjelpe befolkningen til å ta helsevennlige valg, og til at individuelle risikofaktorer kan identifiseres tidlig slik at utvikling av sykdom kan hindres eller utsettes.

For å utvikle politikken videre, behøves bedre data. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å øke kunnskapen om og frembringe bedre statistikk over behov og tilbud gjennom utvikling av kvalitetsindikatorer, blant annet på kols-området.

Det ble publisert en ny Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av kols i 2012. Av de viktigste tiltakene i retningslinjen nevnes spesielt ikke-medikamentelle tiltak som røykeslutt og rehabilitering/trening. Denne retningslinjen vil bli revidert, oppdatert og digitalisert og dermed lettere å følge gjennom mer spissede råd til de forskjellige tjenestene med særlig vekt på primærhelsetjeneste og rehabilitering. Det planlegges økt brukerinvolvering gjennom utvikling av en egen brukerversjon av retningslinjene.

På kols-området har spesielt satsing på tobakksområdet vært viktig, både som forebygging og tidlig intervensjon. Tobakksbruk må reduseres hvis vi skal vi nå målet om 25 % nedgang i for tidlig død innen 2025. For å redusere sosial ulikhet i helse og hjelpe personer med samtidige psykiske lidelser eller rusproblemer, vil det være mye å hente på å redusere tobakksavhengighet og alkoholbruk. Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer dør i snitt 20 år før de som ikke har slike problemer. Overdødeligheten skyldes i stor grad livsstilsykdommer. Opptrappingsplan rus er viktig i denne sammenheng.

Helsedirektoratets satsinger på tobakksområdet er nedfelt i den nasjonale tobakksstrategien En framtid uten tobakk, Folkehelsemeldingen og Nasjonal plan for tobakksavvenning. Direktoratet har bl.a. utgitt nye retningslinjer for røykavvenning i primærhelsetjenesten, utviklet røykesluttiltak hos fastleger og appen Slutta, som har fått stor utbredelse. Jeg vil også trekke frem revisjonen av tobakksskadeloven i 2016, med bl.a. tiltaket standardiserte tobakkspakninger, som vil bidra til at færre unge blir avhengige av tobakks i fremtiden.

Regjeringens videreføring av tilskudd til etablering av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud har medført at det i 2015 var 258 kommuner som hadde etablert slike tilbud. Det er ønskelig at alle kommuner har tilbud om hjelp til å endre levevaner og mestre livet med sykdom. Målgruppene for disse tilbudene er personer med kronisk sykdom og sammensatte helseplager som står i fare for, eller er i ferd med, å utvikle sykdom. Flere frisklivssentraler i kommunene tilbyr tverrfaglig forebyggende helsetjenester som er individuelt tilpasset i 12 uker. Alle frisklivssentraler gir tilbud om hjelp til snus- og røykeslutt, økt fysisk aktivitet og sunt kosthold. Mange av kurstilbudene arrangeres i nært samarbeid med brukerorganisasjonene. I kommuner med stor innvandrerpopulasjon arrangeres egne røykesluttkurs for innvandrere. Nettsiden Helsenorge.no gir god informasjon om forebygging av helseplager og tilbud om helse- og omsorgstilbud. Nettsiden er i dag oversatt til engelsk og enkelte deler til samisk. Planen er å videreutvikle siden og oversette denne til flere språk.

Tidlig diagnose, systematisk oppfølging og rehabilitering i form av lærings- og mestringstilbud, pasientopplæring og individuelt tilpasset trening er avgjørende for å bremse utviklingen av kols. Regjeringen har iverksatt ulike tiltak og satsinger som er med på å styrke tjenestene på kols-området. Etablering av primærhelseteam, som skal piloteres i 2018, vil være særlig viktig for pasienter med kroniske sykdommer som kols. Når det gjelder rehabilitering, har regjeringen lagt fram en egen opptrappingsplan, og Helsedirektoratet har nylig gitt ut en Veileder for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Stortingets tilslutning til retning og tiltak i primærhelsemeldingen og folkehelsemeldingen bidrar til å videreføre og forsterke innsatsen i kjølvannet av NCD-strategi 2013-2017. I tråd med Stortingets vedtak, følger regjeringen opp denne politikken. Jeg mener at kols-pasienter og andre med langvarige kroniske tilstander med vår politikk vil få et bedre tilbud. Vi er på rett vei!