Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:705 (2016-2017)
Innlevert: 20.02.2017
Sendt: 20.02.2017
Rette vedkommende: Kulturministeren
Besvart: 27.02.2017 av kulturminister Linda Hofstad Helleland

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Hvordan ser finansministeren på finansiering av NRK over statsbudsjettet, og skal dette løses gjennom å øke skatter eller redusere midler til andre formål?

Begrunnelse

Familie- og kulturkomiteen skal i vår behandle stortingsmelding 14 – Eit moderne og framtidsretta NRK. Det viktigste spørsmålet komiteen skal ta stilling til er framtidig finansiering av NRK. I dag utgjør lisensinntektene til NRK 5,5 milliarder kroner.
Meldingen skisserer ulike modeller for finansiering av NRK. Når disse er vurdert vil regjeringen at modellene skal vurderes opp mot finansiering over statsbudsjettet. I meldingen står det:

«Når modellane er utgreidde vil dei bli vurdert opp mot ei ordning med ordinær finansiering over statsbudsjettet.»

Til tross for advarsler fra en rekke hold har regjeringen i meldingen dermed lansert finansiering over statsbudsjettet som mulighet. Samtidig får nå regjeringen råd om å stramme inn sin pengebruk. Situasjonen tyder på strammere budsjetter i årene framover. Det vil følgelig være utfordrende å finne plass i statsbudsjettet til finansiering av NRK.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Kulturministeren er ansvarlig statsråd for NRK, og vil derfor besvare spørsmålet fra representanten Grande til finansministeren.
I Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK la regjeringen fram forslag om å gå bort fra dagens kringkastingsavgift, og arbeide videre med ulike former for øremerket medieavgift for fremtidig finansiering av NRK. Når modellene er utredet vil de bli vurdert opp mot en ordning med ordinær finansiering over statsbudsjettet, før et konkret forslag fremmes for Stortinget. Regjeringens endelige valg av modell vil være basert på hvilken modell som gir lave administrative kostnader, lite byråkrati, stabil finansiering, uavhengighet for NRK og som ikke gir urimelige fordelingsmessige utslag. Jeg deler oppfatningen til ekspertgruppen, som utredet alternative modeller, at det vil være krevende å innpasse en så stor utgiftspost på statsbudsjettet til erstatning for kringkastingsavgiften, enten man gjør dette gjennom prioriteringer på budsjettets utgiftsside eller gjennom å øke skatter og avgifter på statsbudsjettet.
Finansiering over statsbudsjettet kan tenkes som en øremerket medieavgift eller som en ordinær utgiftsbevilgning. En øremerket medieavgift vil per definisjon være en ny skatt. En ordinær utgiftsbevilgning vil derimot ikke knyttes til bestemte skatter eller reduserte midler til bestemte formål. Med begge alternativer avvikles kringkastingsavgiften, og omleggingen vil isolert sett ikke endre den samlede skatte- og avgiftsbelastningen, men ulike løsninger kan ha forskjellig fordelingsvirkning. Ordinær budsjettfinansiering er egnet til å oppnå fordelingshensyn ettersom disse er innarbeidet i det ordinære skattesystemet. I Innst. 178 S (2015–2016) ba familie- og kulturkomiteens flertall om at ordningen som foreslås skal ivareta en sosial profil i større grad enn i dag. Det er derfor hensiktsmessig å vurdere de ulike modellene for en øremerket medieavgift opp mot ordinær budsjettfinansiering, før det tas endelig stilling til hvilken finansieringsløsning som bør velges.