Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:706 (2016-2017)
Innlevert: 20.02.2017
Sendt: 20.02.2017
Besvart: 28.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Hva vil helseministeren gjøre for at gravide kvinner med rusproblemer som er innlagt etter HOL § 10-3, er sikret å beholde sin plass i den institusjon hun er innlagt ved, dersom tvangsvedtaket oppheves og kvinnen overføres til frivillig behandling?

Begrunnelse

Skjermet Enhet ved Borgestadklinikken har gjennom 20 år hatt et tilbud til gravide rusmisbrukere som blir lagt inn ved klinikken i henhold til § 10-3 i helse- og omsorgstjenesteloven. Erfaringene er gode og mange av kvinnene nyttiggjør seg oppholdet. Rammene oppleves som en trygghet, slik at kvinnene kommer i posisjon til både å jobbe med sitt rusmisbruk og å forberede seg til foreldrerollen. Mer enn halvparten av kvinnene beholder omsorgen for barnet ved fødsel.

Et tvangsvedtak er et alvorlig inngrep i et menneskes liv og i følge loven skal bruken av tvang evalueres og vurderes jevnlig, hver 3. måned.

I ny veileder «Tvang overfor personer med rusmiddelproblemer« blir det pekt på at målet er minst mulig inngripen i den enkeltes liv. Veilederen om tvang anbefaler også at pasienter på tvang skal få beholde behandlingsplassen selv om de går til «mildere» vedtak. Det er viktig for kvinnenes opplevelse av trygghet at de kan få fortsette det arbeidet de er i gang med sammen med personer de er blitt trygge på. Det handler også om kvinnens verdighet når det er mulig å avslutte et opphold som frivillig innlagt kontra tvangsinnleggelse.

Blå Kors Borgestadklinikken har 5 avtaleplasser for gravide innlagt etter § 10-3 i en egen skjermet enhet. Noen av kvinnene kan ønske å oppheve tvangen og fortsette oppholdet på skjermet enhet som frivillig innlagt pasient, og dette kan i samarbeidsmøter med innsøkende instans og Borgestadklinikken bli vurdert som hensiktsmessig. Dette utfordres imidlertid av et lite fleksibelt system, da avtaleplassene er forbeholdt pasienter innlagt etter § 10-3. Pasientens behov for å beholde behandlingsrelasjoner, miljø og samme skjerming kan ikke imøtekommes, og pasienten må flytte til annen enhet eller annen institusjon. Dette innebærer at både pasient og kommune ofte velger å opprettholde § 10-3 for å unngå flytting, noe som fører til mer bruk av tvang enn nødvendig.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er en viktig problemstilling representanten Kjønaas Kjos her tar opp. Kontinuitet i et behandlingsforløp er generelt viktig – og ikke minst for gravide rusavhengige og rusavhengig mødre og/eller familier med små barn. Derfor har Helsedirektoratet også fått i oppdrag å starte arbeidet med pakkeforløp innenfor rus og psykisk helse. Ett av disse pakkeforløpene vil omhandle gravide og rus, der også tvangsvedtak vil inngå. Dette arbeidet ble startet nå i januar.

Når det gjelder den konkrete problemstillingen representanten Kjønaas Kjos tar opp, er jeg orientert av Helse Sør-Øst i sakens anledning. Her fremgår det at Helse Sør-Øst RHF har etablert regionale plasser for innleggelse av gravide rusavhengige etter helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) § 10-3 på hhv Sykehuset Innlandet HF og ved Borgestadklinikken. Sykehuset Innlandet HF har 10 plasser på avdeling for gravide og familie på Reinsvoll, mens Borgestadklinikken har 4 plasser. Borgestadklinikken disponerer en femte plass på skjermet enhet som i perioder med kapasitetsutfordringer har blitt benyttet og betalt av helseforetakene i den sørlige delen av regionen. Samlet belegg på disse 14 plassene i 2015 var 62 %, mens det første halvår i 2016 var et belegg på 77 %. Etter Helse Sør-Øst RHF sin vurdering er det samlet sett en god kapasitet i regionen for gravide innlagt etter HOL § 10-3.

Videre opplyser Helse Sør-Øst at dersom en gravid pasient innlagt etter HOL § 10-3 overføres til frivillig behandling er det en stor fordel at hun kan forbli i behandling i samme institusjon. Helse Sør-Øst RHF har ingen kjennskap til at dette ikke praktiseres slik. Vi er derimot kjent med en motsatt praksis knyttet til at Origosenteret ikke er utpekt til å ta imot tvang. Her må pasienter som opprinnelig er frivillig innlagt, overføres til Borgestadklinikken dersom det fattes tvangsvedtak. Dette er uheldig og en praksis det kan være aktuelt å endre.

Helse Sør-Øst viser også til at Borgestadklinikken har valgt å etablere en egen liten skjermet enhet med 4 + 1 plasser i tilknytning til avdeling for gravide og familie. Denne enheten brukes til ulike pasienter, blant annet til gravide innlagt etter HOL § 10-3 og til gravide som ønsker nedtrapping av LAR-medikament under svangerskapet. Dersom en gravid pasient innlagt etter HOL § 10-3 overføres til frivillig innleggelse, vil hun overføres til et rom på familieavdelingen i samme institusjon. Dersom hun ønsker å beholde rommet sitt på den skjermede enheten, kan dette ifølge Helse Sør-Øst innfris dersom det er ledig plass der.

Helse Sør-Øst RHF orienterer videre om at de er kjent med at Borgestadklinikken ved ledig kapasitet på den skjermede enheten selger plasser for pasienter som har behov for frivillig innleggelse. Dette innebærer at dersom det kommer en henvendelse om en gravid som skal innlegges etter HOL § 10-3 så må den frivillig innlagte gravide på betalingsplass flytte rom og overføres til familieenheten.

Slik Helse Sør-Øst vurderer det kan det oppstå logistikkutfordringer når en liten enhet i en avdeling er forbeholdt helt spesielle pasientgrupper. At en pasient må flytte fra sitt rom i en liten skjermet enhet og til et nytt rom i en familieenhet i samme avdeling kan nok oppleves som utfordrende for den enkelte. Helse Sør-Øst RHF har tillit til at personalet på familieenheten på Borgestadklinikken ivaretar slike situasjoner med profesjonalitet og omsorg.