Begrunnelse

Skjermet Enhet ved Borgestadklinikken har gjennom 20 år hatt et tilbud til gravide rusmisbrukere som blir lagt inn ved klinikken i henhold til § 10-3 i helse- og omsorgstjenesteloven. Erfaringene er gode og mange av kvinnene nyttiggjør seg oppholdet. Rammene oppleves som en trygghet, slik at kvinnene kommer i posisjon til både å jobbe med sitt rusmisbruk og å forberede seg til foreldrerollen. Mer enn halvparten av kvinnene beholder omsorgen for barnet ved fødsel.
Et tvangsvedtak er et alvorlig inngrep i et menneskes liv og i følge loven skal bruken av tvang evalueres og vurderes jevnlig, hver 3. måned.
I ny veileder «Tvang overfor personer med rusmiddelproblemer« blir det pekt på at målet er minst mulig inngripen i den enkeltes liv. Veilederen om tvang anbefaler også at pasienter på tvang skal få beholde behandlingsplassen selv om de går til «mildere» vedtak. Det er viktig for kvinnenes opplevelse av trygghet at de kan få fortsette det arbeidet de er i gang med sammen med personer de er blitt trygge på. Det handler også om kvinnens verdighet når det er mulig å avslutte et opphold som frivillig innlagt kontra tvangsinnleggelse.
Blå Kors Borgestadklinikken har 5 avtaleplasser for gravide innlagt etter § 10-3 i en egen skjermet enhet. Noen av kvinnene kan ønske å oppheve tvangen og fortsette oppholdet på skjermet enhet som frivillig innlagt pasient, og dette kan i samarbeidsmøter med innsøkende instans og Borgestadklinikken bli vurdert som hensiktsmessig. Dette utfordres imidlertid av et lite fleksibelt system, da avtaleplassene er forbeholdt pasienter innlagt etter § 10-3. Pasientens behov for å beholde behandlingsrelasjoner, miljø og samme skjerming kan ikke imøtekommes, og pasienten må flytte til annen enhet eller annen institusjon. Dette innebærer at både pasient og kommune ofte velger å opprettholde § 10-3 for å unngå flytting, noe som fører til mer bruk av tvang enn nødvendig.