Skriftlig spørsmål fra Sonja Mandt (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:717 (2016-2017)
Innlevert: 21.02.2017
Sendt: 21.02.2017
Besvart: 28.02.2017 av utenriksminister Børge Brende

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): I februar 2009 avga Thorvald Stoltenberg sin rapport " Nordisk samarbeid om sikkerhets- og utenrikspolitikk" til de nordiske utenriksministrene.
Hvilke konkrete initiativ er tatt og hva er status for gjennomføringen av hvert av rapportens 13 forslag?

Begrunnelse

Thorvald Stoltenbergs rapport om Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk fra 2009 har spilt og spiller en viktig rolle i nordiske politikeres arbeid med utenriks- og forsvarsspørsmål. Nå 8 år etter at rapporten ble lansert, er tiden inne for å se nærmere på de konkrete resultatene. Presidiet i Nordisk Råd har derfor startet arbeidet med å innhente en oversikt over tiltak og status for hvert av de 13 satsingsforslagene i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Stoltenberg-rapporten om nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk fra 2009 har bidratt til en ytterligere fordypning av det nordiske samarbeidet på viktige områder. Rapporten er et referansepunkt også for det videre arbeidet.
En stadig mer uforutsigbar og krevende utenrikspolitisk situasjon har siden 2013 bragt de nordiske landene enda tettere sammen. Nye globale sikkerhetsutfordringer har gjort det nødvendig å utvikle ytterligere satsingsområder i det nordiske samarbeidet.
Kampen mot voldelig ekstremisme og terrortrusselen fra ISIL, samt håndteringen av hjemvendte fremmedkrigere, er noen eksempler. I tillegg kommer håndteringen av cyberangrep, og det ses nå også på muligheten for et tettere samarbeid om såkalte hybride utfordringer. Partnersamarbeidet mellom NATO, Sverige og Finland har vært viktig. Videre fordypning av samarbeidet vil stå på dagsorden for nordiske møter under norsk formannskap i 2017.
Sentrale deler av det nordiske samarbeidet er dynamisk av natur og i kontinuerlig utvikling. Militært samarbeid er et eksempel på dette. Den sikkerhetspolitiske dialogen er styrket, og samarbeidet om operasjoner, trening og øving har gitt gode resultater innen områder som fellesoperative øvelser, forsvarsgrenvis treningsvirksomhet og logistisk understøttelse til internasjonale operasjoner. Det er god dialog mellom nordiske land om styrkebidrag i internasjonale operasjoner. Samarbeid om transport, sanitet, utdanning, materiell og øvingsfelt foregår for eksempel innenfor rammen av det nordiske forsvarssamarbeidet (NORDEFCO).
Når det gjelder forslaget om nordisk samarbeid om luftovervåkning over Island, har Sverige og Finland deltatt i trening i forbindelse med at Norge har hatt ledelse i NATOs luftovervåkning over Island. Forslaget om kompetansenettverk mot digitale angrep er blant annet fulgt opp med etablering av et nordisk gradert kommunikasjonsnettverk mellom de nasjonale fagmyndighetene (CERT-ene). Det er også etablert samarbeid mellom militære myndigheter på dette området gjennom NORDEFCO og gjennomført øvelser.
Nordisk samarbeid om arktiske spørsmål støttes blant annet gjennom Nordisk ministerråds samarbeidsprogram for Arktis, og preges ellers av tett dialog om de fleste relevante problemstillinger i Arktisk Råd og bilateralt.
Nordisk ambassadesamarbeid og samlokalisering mellom to eller flere land er et viktig satsingsområde som gir økt felles ressursutnyttelse, tettere faglig samarbeid og styrket nordisk identitet og synlighet. Nordisk samlokalisering i Yangon er et pilotprosjekt for en tett nordisk integrert stasjon. Norge er i dag samlokalisert med andre nordiske land på fjorten steder, og det arbeides kontinuerlig med nye samlokaliseringsprosjekter.