Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:721 (2016-2017)
Innlevert: 22.02.2017
Sendt: 22.02.2017
Besvart: 03.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Vil statsråden forsikre om at Spesialsykehuset for epilepsi sitt nasjonale ansvar og samlede fagmiljø vil være samlet i fremtiden også?

Begrunnelse

De nasjonale behandlingstjenestene for komplekse epilepsi ivaretas i dag av Spesialsykehuset, som er samlet, tverrfaglig og høyspesialisert kompetansemiljø. I de foreslåtte skissene for samlokalisering av OUS på Gaustad er det ikke antydet at man vil ivareta SSE (Spesialsykehuset for epilepsi) som et samlet senter ved en flytting. Derimot antydes det i skissene at all barneaktivitet skal samles i et eget barnehus. For den nasjonale tjenesten vil dette bety en splittelse av det samlede, tverrfaglige, høyspesialiserte behandlingsmiljøet som ivaretar tjenesten, og dermed kan det være en ending av tjenesten. Samtidig vil Helsedirektoratet i 2017 gjennomgå de nasjonale tjenestene og gjøre vurderinger rundt eventuell videreføring. Mange pasienter og fagmiljøene rundt epilepsi er bekymret for at ikke det nasjonale behovet for denne gruppen skal ivaretas.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) ble godkjent i 2011 som nasjonal tjeneste etter forskrift nr. 1706 av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og nytt regelverk for nasjonale tjenester. I veilederen til forskriftens kapittel 4 er oppgavene til den nasjonal behandlingstjenesten beskrevet som følger:

"Behandlingstjenesten tilbyr utredning og behandling av pasienter med epilepsi som får anfall på grunn av manglende effekt av legemidler og som har tilleggsproblemer av nevrologisk, kognitiv og/eller psykososial art. Tjenesten er også for pasienter som skal utredes for epilepsikirurgi. Tjenesten gjennomfører også utredning og behandling av pasienter med psykogene non-epileptiske anfall, medisinsk-pedagogisk-psykologisk utredning, utredning og behandling av pasienter med epilepsi og utviklingshemning, epilepsi og autisme, behandling med ketogen diett, og utredning av pasienter med sjeldne diagnoser assosiert med epilepsi; tuberøs sklerose, Aicardi syndrom, Landau-Kleffner syndrom og Sturge-Weber syndrom."

Det er i dette tilfellet Helse Sør-Øst RHF som har det nasjonale ansvaret, og må sikre at tjenesten har finansielle og organisatoriske forutsetninger for å ivareta sørge-for ansvaret for hele landet innenfor det fagområdet og de oppgavene den nasjonale tjenesten er tillagt ansvar for.
I spørsmålet vises det til gjennomgang av alle nasjonale tjenester. Denne helhetlige gjennomgangen er forankret i regelverket for nasjonale tjenester og skal gjennomføres anslagsvis hvert femte år. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt Helsedirektoratet om å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av alle nasjonale tjenester. Formålet er å vurdere om tjenestene skal videreføres eller evt. endres (desentraliseres) med bakgrunn i en faglig vurdering av tjenestens aktiviteter og resultater i hht. gjeldende regelverk.
Spesialsykehuset for epilepsi i Sandvika (SSE) er organisatorisk en del av Oslo universitetssykehus HF (OUS). Oslo universitetssykehus HF forvalter en omfattende bygningsmasse av varierende standard og alder og bruker store summer hvert år på å vedlikeholde denne bygningsmassen. Som det vises til i spørsmålet er det startet opp et arbeid med sikte på å gjennomføre en omfattende modernisering av OUS. Tilbudet ved SSE inngår i disse planene.
Jeg kan ikke gå inn i de detaljerte planene for fremtidig utvikling av Oslo universitetssykehus HF, men forutsetter at Helse Sør-Øst RHF som ansvarlig for sine nasjonale tjenester, sikrer at Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling kan ivareta sine pålagte oppgaver på en forsvarlig måte.
Jeg er opptatt av at behandlingstjenesten og kompetansemiljøet tilknyttet denne også i fremtiden kan følge opp epilepsi pasienter med spesielle behov på en forsvarlig måte, og jeg legger til grunn at Helse Sør-Øst RHF sørger for dette. Samtidig er jeg opptatt av at alle epilepsipasienter, også de uten behov for høyspesialisert behandling, har et forsvarlig behandlingstilbud i hele landet. Det vil derfor være viktig at den nasjonale tjenesten ved behov kan bidra til å formidle kompetanse og erfaringer ut til de andre helseregionene, slik at disse kan tilby gode tjenester for hele pasientgruppen. Dette gjelder særlig med tanke på å understøtte behovet for helhetlige pasientforløp, noe som også er i tråd med intensjonen for nasjonale tjenester.