Skriftlig spørsmål fra Sonja Mandt (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:726 (2016-2017)
Innlevert: 22.02.2017
Sendt: 22.02.2017
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 27.02.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): Hvordan har statsråden fulgt opp i innst. 318 S, (2015-2016) der det ble vedtatt at det skulle være en gjennomgang av regelverket når det gjelder fosterforeldre som blir uføretrygdet eller får avklaringspenger?

Begrunnelse

Det kommer flere meldinger om fosterforeldre som får kutt i avklaringspenger eller uføretrygden, eller de får krav på tilbakebetaling av allerede utbetalte penger. Siste sak er en familie der far har fått avklaringspenger, og får nå et krav om tilbakebetaling av 293.000 kr. fordi de også har fosterbarn. Dette skaper stor utrygghet for fosterbarnet og for familien. I meldingen om Trygghet og omsorg, innst. 318 S (2015-2016) ble følgende vedtak gjort: Stortinget ber regjerningen gjennomgå regelverket for fosterforeldre som blir uføretrygdet eller får avklaringspenger".

Det er ingen sammenheng mellom omsorgsevne og om fosterforelder har ytelser som fosterhjem. Stabilitet og trygghet for fosterbarnet må være det viktigste. Det er derfor nødvendig å raskt finne en løsning på dette, for å sørge for at fosterforeldre fremdeles kan ha fosterbarn selv om de ikke har arbeid eller helsa svikter.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Regjeringen er opptatt av å gi gode rammebetingelser, veiledning og støtte til familier som påtar seg det viktige ansvaret det er å være fosterforeldre. Barne- og likestillingsministeren la i fjor la fram en stortingsmelding om fosterhjem til barns beste, hvor utfordringer med ordningen ble drøftet og forslag til løsninger ble presentert. I etterkant av meldingen har Stortinget bedt regjeringen om å igangsette en utredning om fosterhjemsomsorgen. Regjeringen arbeider nå med å oppnevne et offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU på fosterhjemsområdet og vil orientere Stortinget om utvalget våren 2017.

Den økonomiske kompensasjonen til fosterhjemsforeldre består av arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning. Utgiftsdekningen, som skal dekke kost, klær og fritidsaktiviteter, er skattefri, mens arbeidsgodtgjørelsen blir utbetalt som lønnsinntekt, dvs. at den er pensjonsgivende og skattlegges som arbeidsinntekt. At arbeidsgodtgjørelsen er pensjonsgivende, skattepliktig inntekt har den fordelen at den gir opptjening til trygdeytelser. På den annen side innebærer det at trygdeytelser blir redusert på grunn av inntekten.

Den økonomiske godtgjørelsen fosterforeldre mottar, skal gjenspeile den innsatsen de gjør ved å påta seg et omsorgsoppdrag for samfunnet. Å være fosterforeldre har i liten grad karakter av å være ordinært lønnsarbeid, og kan i større grad sammenlignes med å ta seg av egne barn. Jeg forstår derfor at mange kan reagere på at fosterforeldres arbeidsgodtgjørelse fører til gradering/avkortning av trygdeytelser. Generelt er det lite ønskelig å gi særregler for enkeltgrupper, både fordi det er krevende å begrunne noen enkeltgruppers særbehov fremfor andres, og fordi unntak generelt fører til et mindre oversiktlig regelverk.

Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet hadde et møte med representanter fra Norsk Fosterhjemsforening 10. februar i år, hvor flere utfordringer som foreningens medlemmer opplever, ble tatt opp. Blant annet er det viktig at fosterforeldre får god informasjon om hvilke rettigheter de har. Dette vil mitt departement i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet og fosterhjemsforeningen følge opp videre.

I utvalget som barne- og likestillingsministeren skal sette ned, vil det også være naturlig å se nærmere på fosterforeldrenes rammevilkår og problemstillinger knyttet til trygdeytelsene, blant annet ved sykdom, uførhet og arbeidsledighet. Jeg har dessuten satt i gang et arbeid med å gjennomgå avkortningsreglene i regelverkene for dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Dette kan også få betydning for fosterforeldre.