Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:730 (2016-2017)
Innlevert: 23.02.2017
Sendt: 24.02.2017
Besvart: 02.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Vil statsråden igangsette et arbeid med å oppdatere Magnussen-modellen, og i den anledning også utrede om dagens bruk av modellen til intern fordeling innad i helseregionene gir en rettferdig og god fordeling?

Begrunnelse

agens system for fordeling av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene ble innført i 2009 og 2010 og bygger på NOU 2008: 2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak (Magnussen-utvalget).

Modellen som er basert på behovs og kostnadsindekser tilsvarende modellen som brukes i kommunesektoren, er ifølge NOU 2016:25 Kvinslandutvalget klar for revidering. Dette ble også nevnt av utvalgets leder Stener Kvinsland da han nylig hadde en gjennomgang av Kvinsland-utvalgets rapport i forkant av statsrådens middag med helse- og omsorgskomiteen. Kvinsland sammenlignet modellen med kommunenes inntektssystem som revideres om lag hvert tiende år, og mente at det vil være naturlig å sette i gang et arbeid med å oppdatere modellen for fordeling av basisbevilgningene til helseforetakene, i løpet av kort tid. Jeg oppfattet også Kvinsland dithen at han mente man i forbindelse med en slik oppdatering, også må se om måten modellen blir brukt til fordeling innad i de regionale helseforetakene, fungerer godt nok til å gi en rettferdig fordeling mellom de enkelte helseforetakene innad i regionene.

Meg bekjent, var Magnussen-utvalgets modell ment som en fordelingsmodell mellom de fire regionale helseforetakene. Det blir hevdet at modellen ikke var laget med det som formål å gi en god og rettferdig fordeling mellom helseforetakene innad i den enkelte av de fire regionale helseregionene.

De regionale helseforetakene har i dagens modell et selvstendig ansvar for å fordele inntekter til sine underliggende helseforetak. De tar utgangspunkt i den nasjonale modellen for fordeling av inntekter også mellom helseforetakene, og tilpasser modellen på ulike måter: gjennom justering av behovsindekser, kostnadsindekser og hvilke elementer som holdes utenfor fordelingsmodellen og særfinansieres (jf. omtale i punkt 3.8.1 NOU 2016:25)

Måten dette blir gjort på er noe omstridt, ettersom fordelingen innad i de enkelte regionale helseforetakene praktiseres noe ulikt. Det hevdes at ulik bruk av modellen kan føre til skjevfordeling, noe jeg oppfattet at også Stener Kvinsland var opptatt av.

Som eksempel kan nevnes at Helse Møre og Romsdal hevder de kommer dårlig ut i forhold til fordelingen i Helse Midt-Norge. Det blir sagt at måten Helse Vest fordeler på, ville gitt bedre uttelling for Helse Møre og Romsdal.

Regjeringen er opptatt at vi skal ha like god tilgang til god helsehjelp i hele landet. For at fordelingsmodellen skal bli treffsikker nok og bidra til å gi lik tilgang til helsehjelp i hele landet, mener jeg at en i forbindelse med evaluering av Magnusen-modellen, også må se om modellen slik den nå brukes, er treffsikker nok til å gi en rettferdig og god fordeling av ressursene også innad i helseregionene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Nåværende modell for fordeling av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, bygger i all hovedsak på NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak levert av Magnussen-utvalget. Regjeringen Stoltenberg II foreslo i St.prp. nr. 1 (2008-2009) å gjennomføre utvalgets forslag med noen få justeringer fra og med budsjettåret 2009. Endringene i bevilgningene til de regionale helseforetakene som følge av dette, ble vedtatt av Stortinget høsten 2008.

Modellen oppdateres årlig som følge av nye befolkningskriterier, sosiale kriterier og kostnadsandeler, jf. de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget.

Det er riktig at denne modellen fordeler basisbevilgningene ned til de fire regionale helseforetakene. Finansieringen av spesialisthelsetjenesten foregår i flere trinn. Staten overfører midler til de regionale helseforetakene, som på sin side har ansvar for å tildele disse midlene til egne helseforetak og private virksomheter i samsvar med «sørge for»-ansvaret. Alle de regionale helseforetakene har laget sin egen inntektsmodell basert på prinsippene i den nasjonale inntektsmodellen. Det er gjort lokale tilpasninger basert på egne analyser for å ivareta egen organisering som for eksempel funksjonsfordeling og spesielle forhold.

Kvinnsland-utvalget avga sin innstilling NOU 2016: 25 Organisering og styring av eierskapet til spesialisthelsetjenesten – Hvordan bør statens eierskap innrettes framover? 1. desember 2016. Utredningen ble sendt på høring 5. desember med frist 3. mars 2017. Kvinnsland-utvalget har vurdert styringsmodeller for spesialisthelsetjenesten. I tillegg foreslo utvalget en rekke justeringer i styringssystemene som de mente kunne vurderes uavhengig av hvordan eierskapet organiseres. Et av disse forslagene var at modellen for fordeling av basisbevilgningen (inntektssystemet) bør oppdateres.

Kvinnsland-utvalgets forslag er nå til vurdering i departementet. Vurderingene som kommer i høringen, vil være viktige. Jeg vil komme tilbake til Stortinget senere denne våren om videre oppfølging av Kvinnsland-utvalgets forslag.